Det illustreres i en ny TØI-rapport som er laget i samarbeid med Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og Norges Miljø- og Biovitenskapelig Universitet (NMBU).
I rapporten har forskerne utviklet en ny metodikk som kommunale og regionale forvaltningsmyndigheter kan bruke til å kartlegge hvordan turister og hytteutbygging påvirker ferdsel i naturen, sysselsetting og tjenestetilbudet i hyttekommuner. Metodikken er testet ut i kommunene Flå, Nesbyen, Krødsherad, Nore og Uvdal og Sigdal, men den utnytter eksisterende data som andre kommuner og regioner også kan bruke i sin arealplanlegging.
Resultatene viser blant annet at:
- Ferdsel rundt hyttefelt overlapper med villreinens arealer
- Ny fritidsboligbebyggelse kan føre til mer ferdsel inn i det som i dag er stille og sårbare områder
- Besøkende bidrar generelt til et bedre tjenestetilbud, men gir ikke sysselsettingseffektene som man kunne forvente
- Sysselsettingseffekt ved økt tjenestetilbud i én kommune kan komme i helt andre kommuner
- Planlegging knyttet til utbygging og tjenesteproduksjon bør løftes opp fra kommunalt til regionalt nivå
- Tilgjengeligheten til tjenester som dekker essensielle behov varierer på tvers av kommuner og befolkningssegmenter
Mer helhetlig koordinering av reiseliv og lokal samfunnsutvikling
Metodikken legger til rette for at besøksforvaltning (som blant annet handler om å ha kunnskap om naturområder man har ansvar for og planer for bruk av disse) integreres i planarbeid for en mer helhetlig koordinering av reiselivet og den lokale samfunnsutviklingen. Da kan kommunale forvaltningsmyndigheter jobbe lokalt med stedsutvikling som både inkluderer besøkende og lokalsamfunnets ønsker, i tillegg til å kunne veie økonomiske, sosiale og miljømessige implikasjoner av arealutviklingen mot hverandre.
Koblingen av besøksforvaltning i planlegging gir kommunene en større forutsigbarhet for hva som kommer til å skje, og en mulighet til å styre utviklingen i større grad før problemer oppstår.
Hytteutbygging gir ferdsel i villreinområder
I prosjektet har forskerne brukt Strava-data for å kartlegge områder med mye eller lite rekreasjonsferdsel. Strava er en GPS-sporingsapp mange bruker for å spore sine treningsturer.
Dataanalysene viser at ferdsel ut fra hyttene overlapper med villreinens arealbruk i flere områder. Effekten av hyttebygging på naturen handler dermed om mye mer enn selve hyttefeltene som bygges ut, siden folks ferdsel kan strekke seg langt inn i områder med sårbart dyre- og planteliv.
Ved å bruke metodene i rapporten kan man nå anslå mulige implikasjoner av ytterligere arealutbygging på ferdsel i sårbare og stille naturområder, og bruke den kunnskapen til å revurdere allerede planlagt arealutvikling.
Registerdata kan gi nyttig informasjon om nåværende og framtidig tjenestebehov
Alle kommunene i regionen vurderer å regulere mer areal til hytteutbygging. Rapporten presenterer en metodikk som viser hva en kan forvente av ekstra sysselsetting og tjenester ved øking i antall hytter og besøkende med utgangspunkt i forholdvis lett tilgjengelige data og enkle analyser.
På generelt grunnlag bidrar besøkende til et større tjenestetilbud, men effektene på tjenestetilbudet er ikke så omfattende som forventet. Ytterligere hytteutbygging vil trolig skape et markedsgrunnlag som rettferdiggjør et utvidet tjenestetilbud, men kommuner bør være nøkterne i å tallfeste dette potensialet. Metoden i rapporten gjør det mulig for kommunene å ta hensyn til dagens utnyttelsesgrad, men den tar ikke hensyn til plassering av tjenestene. Det kan igjen påvirke utnyttelsesfaktoren.
Som et eksempel la forskerne til 1000 hytter i hver av de fem kommunene og koblet disse til ulike tjenestetilbud. Analysene viser for eksempel at for fire av kommunene ville det i gjennomsnitt gitt 8,36 ekstra sysselsatte innen dagligvaretjenestene. For den siste kommunen ville 1000 hytter gitt snaue 5. Justerer vi disse tallene med hvordan utnyttelsesgraden er i virkeligheten blir tallene enda lavere.
Planlegging av utbygging og tjenesteproduksjon bør foregå på regionalt og ikke kommunalt nivå
Utnyttelsesgrad påvirkes også av forbruk- og handelsmønster på tvers av kommunegrenser og arbeidsdeling mellom kommuner i regionen.
Kostnader og inntekter knyttet til en utbygging av et område og utvikling av fritidsbebyggelse kan skje utenfor kommunene der utbyggingen skjer. En kommune med få kommersielle tjenestetilbud kan dermed sitte igjen med kostanden ved naturinngrep og tilrettelegging av infrastruktur ved hytteutbygging, mens nabokommuner med overrepresentativitet av dette tilbudet opplever økt sysselsetting og inntekter av utbyggingen. Slik kan kostnader av kommunale tjenester eller rekruttering av kompetente personell falle på nabokommunene der det offentlige tjenestetilbudet primært er lokalisert. En kommune med få offentlige tjenester kan etablere mange nye hytter uten å måtte betale for de ekstra tjenestene disse hyttene behøver.
Derfor bør utbygging og tjenesteproduksjon foregå på regionnivå og ikke kommunenivå.
Lokal kunnskap er viktig for besøksforvaltning
Registerdata gir nyttig, men statisk, informasjon. Forskerne legger vekt på at lokal kunnskap er viktig for god besøksforvaltning. Gode lokale data på etterspørselssiden er sentralt for å skille på hvor mye av detaljhandelen som er lokal, og hvor mye som er reiselivsrelatert. Det er også viktig å følge opp holdninger blant fastboende og besøkende om sosiokulturelle faktorer knyttet til reiseliv, som for eksempel trengsel, trafikk, slitasje på natur og/eller reiselivsutvikling.
I rapporten viser forskere hvordan man kan utnytte denne type data og uttrykke holdningsindikatorene som kan følges opp over tid, gjerne i forbindelse med etablerte ordninger som allerede krever innsamling av data.
Veileder for forvaltningsmyndigheter
I det omfattende prosjektet er det også utviklet en veileder som viser hvordan kommunene kan integrere besøksforvaltning i ulike planprosesser ved å bruke konkrete eksempler og metoder presentert i rapporten.
Planstrategien gir en særlig god mulighet til å løfte arbeidet med besøksforvaltning fordi en der kan diskutere hvilke planer besøksforvaltning skal inngå i, og på hvilken måte tematikken skal utredes og omtales. Veilederen gir også konkrete eksempler på hvordan metodene kan tas i bruk i forbindelse med andre typer planer.
Veileder for integrering av besøksforvaltning i planarbeid
Prosjektet var ledet av Transportøkonomisk institutt og finansiert av Regional Forskningsfond Viken, de deltakende kommunene og Viken (senere Buskerud) fylkeskommune.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
