logo

Søk

Abborhøgda

Lokalisering og vernestatus

Abborhøgda - Yöperinmaki er lokalisert på en høyde i Varaldskogen i Kongsvinger kommune. Dette kulturminnet ligger i kjerneområdet for den historiske skogfinske bosettingen i Norge (figur 1) og som var tettest i skogsområdene langs riksgrensa mot Sverige, mellom kommunene Eidskog og Trysil (Riksantikvaren 2021).

Figur 1. Geografisk plassering av Abborhøgda – Yöperinmaki. Kilde: Google Maps

Abborhøgda er fredet etter §15 i Kulturminneloven og omfatter området som er avmerket på kart (figur 2). I 2017 ble alle bygningene på tunet, samt tuntre og hage, fredet etter §22a i Kulturminneloven som en del av landsverneplanen til Statskog (Riksantikvaren 2021). Abborhøgda inngår også i den nasjonale satsningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Satsningen har som formål å ivareta viktige kulturlandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdier (Riksantikvaren 2021).

Figur 2. Fredete bygninger og grøntanlegg for Abborhøgda. Kilde: Riksantikvaren (2019).

I alt 11 bygninger har fredningsstatus, og videre er omkringliggende grøntanlegg med driftsflater også fredet (figur 2). Riksantikvaren har lagt til grunn at Abborhøgda er ett av i alt elleve fredninger, som utfyller hverandre og til sammen forteller skogfinnenes historie i Norge (Riksantikvaren 2019a).

Historien

Abborhøgda har vært en skogfinsk husmannsplass siden 1770 (ryddet av Henrik Pedersen), og det var permanent bosetning her helt fram til 1980 (Rudolf Bråten var den siste som bodde der). Varaldskogen i Kongsvinger kommune er et område med mange skogfinske plasser, der de fleste er husmannsplasser. Disse var fram til 1960-tallet det svenske skogselskapet Billerud sin eiendom. I 1965 ble dette området kjøpt opp av Direktoratet for statens skoger (nå Statskog), som har vært eier fram til 2019, da Fortidsminneforeningen overtok eierskapet (Riksantikvaren 2019a).

Abborhøgda, der også innmark med omkringliggende åkerlapper og nyttehager ble fredet i 2019, avspeiler historien om skogfinnene i Norge. Skogfinnene er en relativt liten gruppe av innvandrere som kom fra de store skogene i Midt-Finland (Savolax) og slo seg ned i skogsområdene i det sørøstlige Norge (Johansen 2018). Innvandringen bredte seg til store deler av Østlandet, men kjerneområdet var likevel det området øst for Glomma som kalles «Finnskogen».

En spesiell dyrkningsteknikk – svedjebruk – ble anvendt av skogfinnene. Denne gikk ut på å brenne ned barskog for deretter å så rug i asken, en dyrkningsform som etter en tid ble forbudt. Også jakt- og fisketeknikker adskilte seg fra det som vanlig i Norge, og det samme gjaldt byggeskikken. F.eks. ble boligen, kalt røykstua, varmet opp i en røykovn uten at røyken ble sluppet ut, men ble liggende oppunder taket. Også røykbadstua og ria (tørkehus for korn) var spesielle bygninger (Johansen 2018).

På 1800-tallet ble skogfinnene, som andre minoriteter, utsatt for en fornorskingspolitikk – om enn ikke så hardhendt som den f. eks. samer og romani ble utsatt for. En egen skogfinsk kultur overlevde også lenge i «Finnskogen». I dag blir denne kulturarven forvaltet av foreninger og lag, og det finnes museer og arrangementer på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige i dette området (Johansen 2018).

Noen kjennetegn

Abborhøgda har mange av de typiske bygningene for en skogfinsk plass: «bu, grishus, høyløe, jordkjeller, kokhus, låve, røykstue, sommerfjøs, vedskjul og våningshus» (Riksantikvaren 2019b). Stedet ligger høyt i landskapet og omgitt av skog, noe som er betegnende for de skogfinske bosettingene.

I tillegg finnes et karakteristisk mosaikklandskap – noe som gir stedet en særlig høy kulturminneverdi også i nasjonal målestokk. Tunet og det spesielle landskapet rundt har blitt holdt i hevd som resultat av mye frivillig innsats og støtte fra Norsk Skogfinsk museum, Anno Museum og tidligere Fylkesmannen i Hedmark, bl.a. i form av årlige bevilgninger til slått og skjøtsel av landskapet. Når Abborhøgda inngår i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, og det dermed ansett som et av Norges mest verdifulle kulturlandskap ut fra sine store biologiske og kulturhistoriske verdier (Riksantikvaren 2019b). Her finnes et utvalg av kultiverte eng - og åkerstykker, beitemark og sålkalt hakkslåttmark.

Finnskogleden, som er en 240 kilometer lang vandringsled som går gjennom Finnskogen både på norsk og svensk side av grensen, går forbi Abborhøgda (Riksantikvaren 2021, Finnskogsleden 2021). Det samme gjør den historiske vandreruten Finnskogsrunden, som er 53 kilometer lang (Riksantikvaren 2021, DNT Finnskogen og Omegn, Historisk vandreruter 2021).

Planer for videre utvikling

Fortidsforeningen overtok Abborhøgda i 2019 og har siden da arbeidet med å sikring av bygninger. De har også arbeide med planer for utvikling av eiendommen, der det tas sikte på å bygge opp igjen de delene av låven som tidligere er revet. I et nabovarsel datert 18. desember 2020 uttrykkes en intensjon om å gjøre nødvendige fasadeendringer og bruksendring av eksisterende låve, slik at denne kan brukes til overnatting og kursvirksomhet (ACONSULT Ove Bø, 2020). Det vises til at eiendommen er avsatt som LNFR i kommuneplan for Kongsvinger kommune, med bestemmelsesområde #265: «Innenfor det helhetlig tunet (#265) kan det tillates overnatting og stedbunden kursvirksomhet. Det tillates bruksendring av låven og evt. mindre uthus til overnatting/kursvirksomhet. Bygninger som tidligere er revet, tillates gjenoppført i byggeteknikk, volum og uttrykk som tidligere (smie og låvetilbygg).»

Prosjektet omfatter gjenoppbygging av de delene av låven som tidligere er revet, og man ønsker å gjenoppbygge med bakgrunn i eldre oppmåling og fotodokumentasjon. Dette omfatter også fjøset, stallen og øvrige mindre bygningsmasse på baksiden og mot tunet. Bygningen vil med dette kunne framstå som en komplett låve slik den har vært frem til forfallet og deler av låven kollapset og etter hvert ble revet.

Bygningen skal gjenoppbygges med tradisjonell byggeteknikk, noe som også skal legge grunnlag for kurs og kunnskapsformidling og lokal håndverksteknikk på Finnskogen. Det søkes videre om bruksendring av eksisterende låve til kurs/overnatting, dette for at bygningen skal få ny aktivitet knyttet til Abborhøgda. Det vil imidlertid føre til «mindre tilpasninger for å kunne benytte bygningen til planlagt ny bruk for overnatting og kursvirksomhet.» Fasaden skal tilbakeføres til opprinnelig utseende mot tunet, med mulighet for å lukke dører og vinduer når bygningen ikke er i bruk. Ved nabovarselet er det lagt ved tegninger og illustrasjon av låven slik den så ut i 1987 og hvordan utseende vil bli etter gjenoppbygging.

Norsk Skogfinsk Museum (2021) har senere levert en uttalelse til dette nabovarselet, der det uttrykkes sterk skepsis til den planlagte gjenoppbyggingen som anses å være «dramatisk i konflikt med formål og bestemmelser for fredningen av Abborhøgda». Det reageres på at vil bli innført «et massivt urbant element i det fredede historiske miljøet», og det anføres kritikk mot den foreslåtte bruksendringen, flere bygningsmessige tiltak og nye bygningstekniske løsninger, som vil medføre «en betydelig reduksjon av den historiske verdien og den historiske dokumentasjonen». Det pekes videre på at det finnes «muligheter for å bygge et service- og overnattingsanlegg utenfor gardstunet, som vil gi langt enklere tilgjengelighet for bruk, og som ikke vil forringe dokumentasjon, opplevelse og formidling av totaliteten i det fredede anlegget …».

Illustrasjonsfoto: www.fortidsminneforeningen.no

Litteratur

ACONSULT Ove Bø (2020). Nabovarsel for Gnr/Bnr. 71/88, Abborhøgdvegen 97, Austmarka, Kongsvinger kommune. Gjenoppbygging av låve, Abborhøgda. Datert 18. desember

DNT Finnskogen og Omegn, Historisk vandreruter (2021), Finnskogsrunden – Historisk vandrerute. Finnskogrunden - Historisk vandrerute

Finnskogsleden (2021). Finnskogleden - på historiske stier gjennom gammelt landskap. Finnskogleden - grenseoverskridende vandrerute i historisk kulturlandskap

Johansen, Anikken (2018). Skogfinner i Norge. I Norgeshistorie – Fra steinalder til i dag. Fortalt av fagfolk. Universitetsforlaget. Skogfinner i Norge - Norgeshistorie

Norsk Skogfinsk Museum (2021). Uttalelse til nabovarsel om bruksendring m.m. av låven på Abborhøgda, gnr/bnr. 71/88, Abborhøgdvegen 97, Kongsvinger kommune. Datert 25.januar

Riksantikvaren (2021). Abborhøgda – Yöperinmaki. Abborhøgda - Yöperinmaki - Riksantikvaren

Riksantikvaren 2019a. Abborhøgda Yöperinmaki, Nattbergsbakken, nordre 71/1 - Dokumentasjon til fredningssak Juni 2019. Abborhøgda Yöperinmaki – Nattbergsbakken, nordre 71/1 - Dokumentasjon til fredningssak - del 1 XX 2019 (riksantikvaren.no)

Riksantikvaren 2019b. Abborhøgda fredet på familiedag. Nyhetssak 7. oktober. Abborhøgda fredet på familiedag - Riksantikvaren

Kontaktperson

Jan Vidar Haukeland

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas