logo

Søk

Lapphella - Hemnesberget

Lokalisering og vernestatus

Lapphella er en klynge av brygger og sjøhus som ligger i tettstedet Hemnesberget, der det bor i underkant av 1300 innbyggere. Hele Hemnes kommune har om lag 4500 innbyggere. Hemnesberget har et bymessig preg (såkalt bygdeby) og ligger på en halvøy ved Ranafjorden, 37 km fra Mo i Rana (Distriktssenteret 2020), se figur 1.

Figur 1. Geografisk plassering av Lapphella - Hemnsberget. Kilde: Google Maps

Det maritime miljøet Lapphella har status som et vernet område (Hemnes kommune, 2017). I Hemnes komme er Lapphella det eneste kulturmiljøet som er regulert til bevaring med hjemmel i Plan- og bygningsloven (PBL) (Hemnes kommune 2019).

Helgeland museum avdeling Hemnes, har også to hus i området: Per-Smedstua og Kirkebua. Ranheimbrygga ved det gamle ferjeleiet på Hemnesberget er også en Helgeland museum avdeling Hemnes.

Lapphella-Hemnesberget er en del av Okstindan natur- og kulturpark (ONK), som ble etablert i 2018. Fra 2019 har medlemmene av Norske Parker fått støtte gjennom statsbudsjettet. I alt 45 partnere inngår i parkorganiseringen.

Historien

Husene på Lapphella har vært husly for tilreisende kirkefolk, som gjerne kom fra det årvisse Lofotfisket på ettervinteren (Ramseng, 2004). Det var kirke på Hemnesberget lenge før reformasjonen (1537), men også etterpå – kirka på Hemnesberget ble bygd og vigslet 17. oktober 1872. Kirkefolket kom også båtveien fra Nord-Rana, Korgen og Elsfjord, mens presten kom fra Nesna. Det var derfor et stort behov for kirkefolket å ha et overnattingssted på Hemnesberget, og kirkebuer ble reist av bøndene omkring (Helgeland museum, 2021). Kirkebuene ble også brukt til å lagre alt nødvendig utstyr om høsten, fordi før fjordsystemene frøs til. Derfor var det mange kirkebuer på Hemnesberget tidligere, mens det i dag bare er to kirkebuer igjen; Kirkebua og Ola-Smedbua (Ramseng, 2004). Storbrann på 1920-tallet og bombing og ny storbrann under krigen la mye av stedet i grus (Hammer, 2021).

Trehusene på Lapphella er godt bevarte, dette særlig takket være innsatsen til Lapphellas venner som fra 1983 av tok hånd om bygningsmassen.

Figur 2. Illustrasjon av gamle Hemnesberget. Kilde: Hemnes kommune. Historikk - Hemnes kommune.

Lapphella er en sentral del av det historiske Hemnesberget, men stedet har også krigsminner og flere kulturminner. Kaia der hurtigruteskipet DS Nordnorge under andre verdenskrig ble skutt i senk, ligger på odden av Hemnesberget. Her ligger også Præstengbrygga, et viktig punkt i norsk båtbyggehistorie (Hammer, 2021).

Per smedstua (våningshus) – det nest eldste huset på Hemnesberget – er fra 1847 og ble oppført av Nils Andersen (Helgeland museum, 2020). Huset var bebodd helt frem til 1973, da det privateide huset ble testamenter til Hemnes Kommune som et kulturminne. I dag er det altså Hemnes Museum (en avdeling i Helgeland Museum) som forvalter eiendommen.

Ranheimbrygga er en gammel handelsbrygge, og her finner man en fast utstilling av maritime gjenstander, deriblant båtmotorer og andre gjenstander knyttet til sjørettet handel (Hemnes kommune, 2017).

Noen kjennetegn

Hemnesberget ble bygget opp igjen etter krigens herjinger. Mye av denne bebyggelsen er fremdeles intakt, og Hemnesberget er i dag en tett bygdeby med mange hvite trehus (Distriktssenteret, 2020). Tettstedet hadde ifølge Store norske leksikon (2021) 1.256 innbyggere i 2020.

Figur 3. Hemnesberget sett fra sjøen. Kilde: Mapio.net

Det er kommet mange nye etableringer og tilbud i løpet av de siste årene på Hemnesberget: Arkitektkontor, gallerihotell, et gullsmedatelier med kafe på havnepromenaden, ny jazz-scene, båt- og fjordfestival mv. «Hemnesberget preges av en rekke ildsjeler innen ulike lag og foreninger også innen lokalt næringsliv» (Distriktssenteret, 2020). Hemnes kommune har en egen bygdeutvikler, som jobber innen feltene næring og kultur.

Planer for videre utvikling

Hemnes kommune startet arbeidet med stedsutvikling på Hemnesberget i 2005, med havnepromenade, utbedring av gateløp, gjestehavn, grøntanlegg og belysning (Distriktssenteret, 2020). I 2018 ble et mer målrettet arbeid med stedsutvikling satt i gang, med vannfronten i fokus. Arbeidet engasjerte mange lokale interesser (Distriktssenteret, 2020). Nærheten til sjøen har vært viktig, og denne lokaliseringen er utgangspunktet også for den nye satsingen (Hammer, 2021). Ønsket om å tiltrekke seg både nye beboere, investorer og besøkende har vært viktige målsettinger, men kommunen er også opptatt av å legge til rette for at dagens innbyggere trives og er stolte av lokalsamfunnet sitt (Distriktssenteret, 2019).

I 2021 ble Lapphella Kulturarena etablert, noe som representerer en fornying av området (Hammer, 2021).

På Præstengbrygga jobbes det med å skape ny aktivitet ved brygga, inkludert et båtmuseum, men det er ikke helt avklart hvordan den prosessen ender (Hammer, 2021).

Illustrasjonsfoto: www.visitokstindan.com

Litteratur

Distriktssenteret (2020). Stedsutvikling gjør Hemnesberget trivelig. Stedsutvikling gjør Hemnesberget trivelig – Distriktssenteret

Hammer, Svein (2021). Sjøkanten med Lapphella – Hemnesberget. Internt RUVIVAL-notat frå 1. september 2021.

Hemnes Kommune (2019). Rammeverk til kulturminneplan Del 1. Utkast+til+rammeverk+-+Kulturminneplan+for+Hemnes+kommune+-+Del+1+-+ENDRET+31.01.2019.pdf

Helgeland museum (2020). Våningshus. Våningshus - Helgeland Museum / DigitaltMuseum

Helgeland museum (2021). Lapphella på Hemnesberget. Lapphella på Hemnesberget i Hemnes - KulturPunkt

Ramseng, Torbjørn: Det var en gang-. Glimt fra gamle Hemnesberget. Utg. Hemnes kommune. 2004. 123 s. ISBN 82-993491-6-8. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Store norske leksikon (2021). Hemnesberget. Hemnesberget – Store norske leksikon (snl.no)

Kontaktperson

Jan Vidar Haukeland

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas