Reisebrev fra Hemnesberget, Hemnes kommune
Tidspunkt: 8.-10. mai 2023
Aktivitet: Befaring og intervjuer
Knut Bjørn og Jan Vidar reiste til Hemnesberget i begynnelsen av mai. Dette var vårt første besøk på stedet, og vi fikk anledning til å gjøre oss bedre kjent med både Hemnesberget og omgivelsene. Vi vil rette en stor takk til bygdeutvikler Marit Valla, som hadde lagt opp et flott og innholdsrikt program for oss, og til landbrukssjef, med ansvar for kulturminneplanen i Hemnes, Øystein Dyrlie, som var svært behjelpelig med kunnskapsrik guiding flere steder i kommunen.
Hemnesberget i solnedgang på en fin mai-kveld. Småbåthavna og Lapphella (restaurerte sjøboder) i forgrunnen. Foto: Jan Vidar Haukeland
Hemnesberget er et vakkert sted, som ligger fritt i landskapet, og er et naturlig knutepunkt mellom flere fjordarmer. Stedet vokste derfor i sin tid fram som et sentrum for sjøveis kommunikasjon, handel og ikke minst industriutvikling knyttet til båtbygging. Denne rike historien har, til tross for flere branner opp gjennom årene og store ødeleggelser under krigen, bidratt til en materiell og ikke-materiell kulturarv som både preger stedet og på mange måter er en identitetsbærer til menneskene som bor på Hemnesberget. En omfattende dugnadsinnsats, kombinert med økonomisk støtte fra ulike offentlig myndigheter og private interesser, har bidratt til istandsetting av gjenværende sjøboder (Lapphella), båtnaust (såkalte skøt), andre bygninger med historisk verdi, en større fiskebåt (Remi Ketil) mm.
MK Remi Ketil er et fiskefartøy på 64 fot bygd på Hemnesberget (Rana skipsbyggeri AS) i 1967. Fartøyet er blitt renovert etter en omfattende dugnadsinnsats og klargjort for ny bruk for skoleelever, fastboende og besøkende. Foto: Jan Vidar Haukeland
Et lokalt arkitektkontor har hatt hånd om flere prosjekter for å gi stedet og vannfronten et klarere samtidsuttrykk, der det like fullt er tydelige forbindelseslinjer og referanser til det nedarvede bygningsmiljøet. Et svært aktivt og levende jazzmiljø, som utfolder seg innenfor denne kombinasjon av godt ivaretatt bygningsarv og nyere arkitektoniske uttrykk, har i høy grad bidratt til å videreutvikle stedets karakter.
I denne arbeidspakken i RUVIAL skal vi se nærmere på samarbeidsprosesser i gjenbruken av rurale kulturminner, og Hemnesberget er her et sentralt case. Reisen til Hemnesberget bidro til at vi fikk langt bedre kjennskap til stedets interessante historie, og vi fikk også et mye klarere bilde av de mulighetene og utfordringene som Hemnesberget står overfor – både knyttet fremtidig gjenbruk av kulturminnene og den stedsutviklingen som slike prosesser inngår i. Møtene med mange involverte, både innen offentlig, privat og frivillig sektor, ga oss en nødvendig oversikt over aktørbildet når vi i fortsettelsen skal studere samarbeidsrelasjoner og -prosesser med inngående. Caset Hemnesberget er, så vidt vi kan se, godt egnet til å belyse samarbeid i gjenbruk av kulturminner, der man har mange gode resultater å vise til, men der det også, med basis i kulturarven, er et stort potensial for å ta nye steg i stedsutviklingen.
