logo

Søk

Forskningsprosjekt:

RELOAD

RuralE kuLturmiljøer Og lAnDskap – vitalisering gjennom bruk.

Prosjektet skal bidra med kunnskap som støtter opp under Viken fylkeskommune og Opplysningsvesenets fonds (OVF) satsninger på kulturbaserte opplevelser og bidra til bærekraftig verdiskaping og utvikling av rurale miljøer. Kvalifiseringsprosjektet skal oppsummere eksisterende kunnskap samt peke på metoder for å identifisere hva som gjør at kulturmiljøer lykkes, i tillegg til å framskaffe kunnskap som fylkeskommune trenger for å inkorporere "vern gjennom bruk"-perspektiv i sitt arbeid og styrke evnen til å oppnå de nasjonale målene for kulturmiljøpolitikk.

Hovedmål og delmål

Hovedmålet er å identifisere tilnærminger og metoder som kan fremskaffe kunnskap om vern gjennom bruk av funksjonsuttømte rurale kulturmiljøer.

I tillegg vil man identifisere

  • måter å tilfredsstille samfunnsbehov (f. eks. bolig, rekreasjon) i lys av samfunnsutfordringer
  • metoder og kjennetegn ved prosesser som kan øke spesielt unge menneskers engasjement for kulturmiljøer
  • økonomiske verdsettingsmetoder og kost-nytte metoder som kan klargjøre de potensielle samfunnsøkonomiske nytteverdiene av bevaring gjennom ny bruk

Prosjektet skal belyse følgende aspekter:

Samfunnsbehov i lys av (nye) utfordringer: Overordnede strukturelle endringer, for eksempel forventete endringer i bruk av hjemmekontor, vil skape nye behov og utfordringer. Bruk av kulturminner til boformål kan være særlig interessant å undersøke, siden Distriktssenteret i flere FoU-prosjekter har pekt på at mangel på boliger i distriktene hindrer tilflytting til rurale områder, samtidig som flere bygninger som er regnet som kulturminner, står tomme. Klimaendringer vil også endre behovet for vedlikehold av kulturmiljøer samtidig som kulturmiljøer gir oss også muligheter til å lære av fortidens byggemetoder.

Deltakelse og engasjement: Med henblikk på de nye nasjonale målene i kulturmiljøpolitikken, vil prosjektet særlig identifisere hvordan vern gjennom bruk kan bidra til at flere kan ta vare på et kulturminne og hvordan dette kan øke engasjementet og tilhørigheten, særlig blant yngre mennesker. De frivillige som deltar aktivt i kulturminnevernet har høy gjennomsnittsalder. Befolkningens samfunnsengasjement for kulturmiljøer er avgjørende både for å bevare mangfoldet av kulturmiljøer, for å tilføre klarhet til hva som menes og ønskes oppnådd med utvikling, og for å øke oppmerksomheten rundt ikke-bruks- og offentlig gode-verdier, og hvilke ringvirkninger som bruken kan generere i rurale samfunn.

Verdsetting av gjenbruk: Videre vil vi identifisere metoder som kan belyse samfunnsøkonomisk nytte av å bruke kulturminner/-miljøer ut fra de konkrete utfordringer i casene som blir valgt gjennom kvalifiseringsprosjektet. Eksempler på metoder og analyser som vil bli vurdert er bl.a. ringvirkningsanalyser og hedonsik metode.

Bakgrunn

Undersøkelser peker på at Corona-pandemien kan ha reversert fraflyttingstrenden fra rurale områder fordi hjemmekontor i større grad vil tas i bruk også i etterkant av pandemien, men hva de faktiske, vedvarende endringene vil bli er fortsatt uvisst.

Den viktigste faktoren for permanent bosetting er tilgang på arbeidsplasser, men i konkurranse med andre rurale områder i utkanten av de store arbeidsmarkedsregionene vil også samferdsel og kultur, herunder kulturarv, være elementer i attraksjonskraften til rurale områder. Dette er reflektert i Viken fylkeskommunes ambisiøse og sammenhengende strategiske satsingsområde på by- og stedsutvikling, samferdsel og transport, reiseliv og opplevelser, attraksjonskraft og kultur. Kulturmiljøer bidrar til attraktivitet og er en driver for å skape arbeidsplasser primært innen reiseliv og håndverksbedrifter. Kulturmiljøer og -landskap er en del av den lokale kulturen, og disse arenaene brukes også til ulike typer kulturvirksomhet som konserter, teater, undervisningsformål i den kulturelle skolesekken og til boliger.

I forbindelse med regionreformen ble deler av ansvaret for kulturmiljøforvaltningen flyttet fra staten til fylkeskommunene. Det innebærer at fylkeskommunene i stor grad har ansvaret for å gjennomføre de nye nasjonale målene:

  • Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
  • Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging
  • Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk

Dette er i tråd med internasjonale trender, der "adaptiv gjenbruk" er en vanlig tilnærming for å ta vare på kulturmiljøer, og hvor en tilpasser antatt unyttige eller overflødige kulturmiljøer til ny bruk for å forlenge livssyklusen, samtidig som verneverdiene blir bevart.

Tidligere forskning på feltet har primært fokusert på bygningsvern og urban gjenbruk. Kulturmiljøer i rurale områder særlig utsatt for forfall når de blir fysisk, samfunnsmessig og økonomisk overflødig grunnet samfunnsøkonomiske og demografiske endringer. Den største andelen av kulturmiljøer som har stått eller står i fare for å forsvinne, finnes i primærnæringene, spesielt langs kysten, og nivået på vedlikehold av verneverdige hus i privat eie og verneverdige fartøyer er utilstrekkelig. Spenninger mellom kulturmiljøbevaring og f.eks. regulatoriske / bygningskrav eller energieffektivitetsmål spiller også en rolle.

Prosjektet er et samarbeid mellom Viken fylkeskommune, Opplysningsvesenets fond og Tranpsotøkonomisk institutt.

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas