Det kommer frem i en ny TØI-rapport som har undersøkt hvordan bærekraftstandarder- og merkeordninger som brukes av destinasjoner og reiselivsbedrifter fokuserer på norske og internasjonale standarder for universell utforming.
Studien viser at merkeordningene i liten grad integrerer kriterier om universell utforming, og forskerne anbefaler hvordan norske reiselivsaktører kan gå bredere og inkludere mer omfattende tiltak og brukergrupper.
Mange brukergrupper nedprioriteres, deriblant ansatte
Universell utforming-tiltakene er primært rettet mot gjester og i liten grad mot ansatte, og behovene til mange brukergrupper omtales i veldig liten grad.
Personer med nedsatt bevegelsesevne, syn og hørsel prioriteres fremfor andre brukergrupper. Barn og foreldre med barn og personer med luftveisproblematikk og kognitive funksjonsnedsettelser får også noe oppmerksomhet.
Flere brukergrupper får oppsiktsvekkende lite oppmerksomhet, for eksempel de med kjønns- og minoritetsrelaterte behov, anfallsrelaterte sykdommer, fordøyelse- og urinveissykdommer og brukere med psykososiale funksjonsnedsettelser. Behov knyttet til språk og eldre brukere er også forholdvis lite omtalt med tanke på reiselivets internasjonale karakter og en stadig aldrende befolkning.
Generelt sett omtales behovene til mange brukergrupper i veldig liten grad i både standarder og merkeordninger. Forskerne finner også en lite konsistent bruk av definisjoner.
Figur: Antall referanser som omtaler hver brukergruppe i standarder.
Fokus på det fysiske miljøet fremfor det sosiale eller organisatoriske
Dagens standarder retter seg i stor grad mot designtiltak i det fysiske miljøet fremfor det sosiale eller organisatoriske. I en reiselivssammenheng der opplevelser bygger på menneskelig interaksjoner og krever samarbeid mellom reiselivsaktører slår disse manglene uheldig ut. Det gjelder for eksempel koordinering av tjenestetilbud, håndtering av uventende hendelser og mulige grep for at ansatte kan tilby assistanse under ulike forhold, formidle informasjon og håndtere situasjoner på best mulig måte.
Innkjøpstiltak, samarbeidstiltak og drift- og vedlikeholdstiltak – samt essensielle tiltak knyttet til grunnleggende menneskelige behov, vies også lite oppmerksomhet.
Det finnes noen lyspunkter knyttet til bredden av tiltak og brukergruppene som dekkes. Både referanser til informasjons-, interaksjons- og sensoriske tiltak omtales en god del.
Anbefalinger til et mer inkluderende reiseliv
Forskerne foreslår 66 indikatorer fordelt på 16 kriterier og presenterer noen generelle anbefalinger for bedre integrering av universell utforming i merkeordningene:
- Definisjonen av universell utforming bør være inkluderende
- Alle gjester og ansatte bør inkluderes i arbeidet med universal utforming
- Alle kan dra nytte av tiltak knyttet til universell utforming
- Fremme brukerinvolvering og samarbeid med tjenesteleverandører
- Universell utforming krever planlegging og bør stå sentralt i strategien til destinasjoner og bedrifter
- Universell utforming trenger en helhetlig tilnærming og bør være en del av hele reiselivets tjenestekjede
- Sikre informasjonsbehovene både før og under reisen
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
