 |
| Foto: Shutterstock |
Et utvalg nedsatt av Kulturdepartementet har arbeidet med å legge grunnlaget for en beslutning om det skal åpnes for en ordning med søndagsåpen detaljvarehandel. I den forbindelse har utvalgets sekretariat henvendt seg til TØI for å få en vurdering av transport- og klimagasskonsekvenser av en slik utvidelse av åpningstider. Forskere ble også bedt om å gjennomføre egne analyser av transportkonsekvensene av et endret åpningstidsregime. Denne rapporten dokumenterer arbeidet.
Miljøkonsekvensene av å åpne for søndagshandel kan stamme fra 1) økt antall arbeidsreiser for ansatte i detaljvarehandelen; 2) eventuell økning i antallet kundereiser; 3) behov for vareleveranser til butikkene også søndag; samt 4) behov for belysning og oppvarming av butikklokalene.
I anslagene som forskerne har lagt til grunn er det ikke tatt med effekter av behov for vareleveranser søndag, og heller ikke energikonsekvenser i tilknytning til behov for mer belysning og oppvarming i de søndagsåpne butikkene. Den antydede økningen i CO2-utslipp på 0,1 prosent er derfor et konservativt anslag.
En dobling av anslaget kan kanskje være rimelig i lys av bidragene til klimagassutslipp fra vareleveranser og belysning og oppvarming av butikklokalene; faktorer som forskerne ikke har behandlet.
I rapporten ser forskerne også på hva tendensen til stadig mer utbredt e-handel med dagligvarer kan ha av miljøkonsekvenser. I en handelsvares livsløp, fra produksjon til konsum, er det den siste etappen – fra forretning/varehus til forbruker – som er den viktigste kilden til CO2-utslipp. Det er derfor mye å hente på å effektivisere etappen.
Det er gjort lite forskning om sammenhengen mellom e-handel og klimagassutslipp, men den forskningen som finnes, peker ganske entydig i retning av at hjemlevering av dagligvarer gir mindre biltransport og et lavere CO2-utslipp enn tradisjonell dagligvarehandel.
Konklusjonen har likevel noen forutsetninger:
- For det første, antas det at de handleturene som blir erstattet av hjemlevering i stor grad er bilturer. I og med at det i hovedsak er snakk om storhandel, er vi sikre på at bilandelen i slike innkjøpsreiser er forholdsvis høy.
- For det andre, forutsettes det at distribusjonsselskapene foretar flere vareleveringer per tur, og at de velger den mest effektive reiseruten.
- For det tredje forutsettes det at antall innkjøp ikke øker, det vil si at hjemlevering ikke kommer i tillegg til tradisjonelle innkjøpsturer.
Forskningen viser videre at metode for hjemlevering er avgjørende for at e-handel skal ha en miljøgevinst.
