Forskningsområdet Reisevaner og mobilitet utfører forskning som bidrar til å gi svar på samfunnsmessige utfordringer knyttet til persontransport i samfunnet, og spesielt muligheter og forutsetninger for omlegging til bærekraftig transportmåter og mobilitet i hverdagslivet.
Forskningen dekker både reisevaner, transportmiddelvalg og mobilitet generelt i befolkningen og blant ulike sosiale og demografiske grupper (f.eks. barn, ungdom, eldre, innvandrere, familier). Forskningen bidrar med kunnskap om effekter av ulike tiltak og virkemidler – både med tanke på effektivitet, miljø og sosial fordeling. Forskningen omfatter også hvordan gjøre tiltakene gjennomførbare og akseptable både blant byråkrater, politikere og i befolkningen. Forskningen i dette området skal også bidra til utviklingen av et rettferdig transportsystem som sikrer at ulike gruppers (f.eks. eldre og personer med funksjonsnedsettelser) behov for reiser og mobilitet blir ivaretatt.
Temaet reisevaner har vært etablert som eget programområde på TØI siden 1995 og fram til i dag. Forskningen er grunnlagt på samfunnsvitenskapelig teori og metode, primært fra geografi og sosiologi.
Forskningsområdet omfatter de samfunnsmessige betingelsene for å reise, dvs analyser av de ytre faktorene eller samfunnsmessig strukturelle faktorer som er med på å bestemme og betinge reiseaktiviteten, både innenfor transportsektoren og utenfor. Det tar også opp forhold som er knyttet til de verdi- og holdningsmessige aspekter ved mobilitet og reiseaktivitet. Dette gjelder både valg av reisemåter og holdninger til miljømessige og transportpolitiske spørsmål, og også hvordan den enkelte innretter sin hverdag, for eksempel ved valg av bosted og arbeidsplass eller gjennom organisering av daglige gjøremål.
Innholdet i dette forskningsområdet er konsentrert om seks hovedtema:
Forståelse av reisevaner – hva forklarer folks reisevaner
Her fokuserer vi på de begrensninger og muligheter folk har for å reise og hva potensialet er for endringer av transportmønstre, særlig overgang fra bil til mer miljøvennlige reisemåter. I tillegg forsøker vi å få kunnskap om hvordan folk begrunner sine transportmiddelvalg og om hvordan de velger innenfor gitte rammebetingelser ut ifra deres verdier, holdninger og livsstil. Forskningen omfatter både befolkningen generelt, ulike sosiodemografiske grupper (f.eks. barn, ungdom, eldre, innvandrere, familier) og personer i ulike geografiske kontekster (by og land). Hva som kan forklare endringer i reisevaner, transportmiddelbruk og førerkortandel inngår også i denne forskningen.
Effekter av tiltak og virkemidler
Forskning på hva som kan forklare reisevaner (punkt 1), gir grunnlag for å identifisere og målrette ulike transportpolitiske tiltak og virkemidler for å gjøre mobiliteten mer bærekraftig. Vi kan måle effekter av tiltak enten ved bruk av simuleringsteknikker i våre modeller som predikerer reisevaner eller ved å observere endringer i adferd i empiriske før- og etterundersøkelser av implementering av tiltak, gjerne ved bruk av kontrollgrupper. I tillegg forsker vi på hvordan ulike transportpolitiske tiltak slår ut forskjellig etter ulike individuelle, sosiale og geografiske kjennetegn. Forskningen omfatter blant annet studier av effekter på reisevaner (f eks transportmiddelvalg, formål, antall reiser) ved endring av bompengepengesystemer og ved innføring av nye transportløsninger (f eks Rosa Buss for eldre i Oslo, nye mobilitetsløsninger til fritidsaktiviteter for barn og unge i Bærum).
Aksept og gjennomførbarhet
Både virksomheter og myndigheter har behov for å forstå hva innbyggerne mener om transporttiltak. En god forståelse av innbyggernes synspunkter kan gi verdifull innsikt i hvem som er mest tilbøyelige til å være positive eller negative til et tiltak, samt hvordan aksepten varierer mellom ulike typer virkemidler. Dette kan igjen hjelpe med å innføre treffende avbøtende tiltak eller gjøre tilpasninger i eksisterende virkemidler. Manglende oppslutning kan ha uforutsette konsekvenser, som vist gjennom bompengeopprøret i 2018. Derfor forsker vi på hva som kan forklare variasjonen i aksept, og hvordan aksepten kan økes. En måte å øke aksepten på, er gjennom å forstå hvordan bruk av virkemiddelpakker påvirker aksepten.
Velferd, sosial ulikhet, aldring og helse
Ikke alle har like muligheter til å reise og delta i aktiviteter i utenfor hjemmet. På den ene siden forsker vi på hva som kan forklare forskjeller i reisevaner og tilgang til transportressurser i lys av forskjellige sosiale ulikhetsskapende mekanismer som økonomi, utdanning, digital kompetanse, levekår og sosioøkonomisk segregasjon. Forskningen inkluderer også studier av fordelingseffekter av tiltak og virkemidler. På den annen side forsker vi på grupper som opplever utfordringer med å komme seg ut og rundt på grunn av dårligere helse, funksjonsnedsettelser og/aldring og hva slags barrierer de opplever med transport (dør-til-dør perspektiver). Denne type forskning er viktig for å utvikle et transportsystem som er tilrettelagt og tilgjengelig for alle, uavhengig av individuelle ressurser og egenskaper. I tillegg forsker vi på sammenhengen mellom velferd, helse og mobilitet, som forskjeller i livskvalitet mellom de som har ulike muligheter for transport eller hvordan nye mobilitetsløsninger kan påvirke livskvalitet og helse.
Digitalisering og transportinnovasjoner
Hensikten her er å forstå samspillet mellom nye digitale løsninger og transportinnovasjoner og reisevaner. Her studerer vi i hvilken grad digitale løsninger (som f eks digitale møter, online shopping, hjemmekontor) og transportinnovasjoner (f eks. «Rosa busser», mobilitetsløsninger rettet mot barn og unge) kan modifisere den fysiske mobiliteten og evt bidra til å dekke transportbehov, bedre livskvalitet og/eller redusere behovet for bil.
Metodeutvikling
Kritisk evaluering av eksisterende nasjonale reisevaneundersøkelser - utprøving av nye data og kombinasjoner av ulike typer data for å utvikle en metodisk plattform for nye reisevaneundersøkelser
