logo

Søk

Du er her

Uheldig med ytterligere liberalisering av drosjemarkedet

Forskere har undersøkt ulike drosjereguleringer, blant annet ytterligere liberalisering slik regjeringen foreslår.

Forskerne beskriver fem ulike scenariorer for fremtidens drosjemarked i Oslo og ser på bakgrunnen for drosjeregulering, alternative måter å regulere på samt vurderer fordeler og ulemper med de ulike scenarioene. 

Rapporten konkluderer med et reguleringssystem som innebærer oppheving av krav om enkeltpersonforetak og sentraltilknytning, ingen krav til merking av kjøretøy og liberalisering av taksameterplikten, er en dårligere løsning enn dagens system. Dette gjelder både med hensyn til kvalitet og pris på tilbudet på gate- og holdeplassmarkedene, men også med hensyn på lønns- og arbeidsvilkår og kontroll.

Dagens regulering fremstår som nest dårligst løsning av de fem scenariene.

Drosjer opererer i flere ulike delmarkeder, med ulike markedsmekanismer. Dette gjør at det er utfordrende å finne én felles regulering som løser alle utfordringene som oppstår knyttet til næringa. Det er hele tiden avveininger mellom ulike hensyn i en drosjeregulering.

Rapporten er utarbeidet i en forventning om at forslag om endringer av de norske drosjereguleringene vil komme til politisk behandling våren 2019.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra flere drosjeselskaper i Oslo og presenterer utfordringer som er aktuelle i norske storbyer, med utgangspunkt i erfaringer fra Oslo.

Scenarioene som forskerne har vurdert:

Scenario 1: oppheving av muligheten til å gjennomføre en lokal antallsregulering (behovsprøving), krav om enkeltpersonforetak og sentraltilknytning, merking av kjøretøy, og en liberalisering av taksameterplikten, (en syntetisering av forslaget som ble lagt ut til høring i oktober 2018).

Scenario 2: delvis oppheving av behovsprøving og krav om selskapsform, men videreføring av krav om sentraltilknytning, merking av kjøretøy og en strengere taksameterordning enn dagens og prisregulering også i områder som i dag er fritatt fra maksimalprisforskriften, (en sammensetting av de danske omreguleringene, men inkludert en mer kvalitetsorientert løyvetildeling).

Scenario 3: strengere og mer reell behovsprøving, videreføring av dagens ordning med løyver, løyvetyper og drosjesentraler, videreføring av krav om bruk av taksameter, men økte kompetansekrav til løyvehaver og sjåfører, og en strengere regulering av antall sentraler, og en maksimalpris.

Scenario 4: ingen behovsprøving, men en timebasert tariff, krav om AS som selskapsform og drosjeløyver som eies av sentralene og en minimumsstørrelse for sentralene.

Dagens situasjon: Delvis behovsprøving da løyvemyndighetene ikke praktiserer en reell behovsprøving, drosjesentralene fastsetter prisene i markedet hvor det er flere enn én sentral, relativt liberal praksis for opprettelse av sentraler og forskjellig praksis i forhold til lokalt regelverk for drosjenæringa.

De foretatte vurderingene er illustrert med en fargeskala som går fra rødt, som betyr en svært utfordrende situasjon, til grønt som er en svært gunstig situasjon. Usikre eller middels gode løsninger er merket gult. Mellom rødt og gult er oransje en kategori, mens lysegrønt ligger mellom gult og grønt.

Hele rapporten: Drosjeregulering i norske byer – utfordringer og alternativer. TØI rapport 1698/2019. Forfattere: Jørgen Aarhaug og Kåre Skollerud

 

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no