Et viktig forskningsområde på TØI er hvordan offentlige transporttjenester er organisert og finansiert. TØI analyserer hvorfor og hvordan ulike aktører velger å organisere og finansiere tjenestene slik de gjør og hvilke effekter dette har. Det gjelder konsekvenser for blant annet politisk styring, samarbeid, økonomisk effektivitet, kvalitet og sosiale aspekter.
Stadig utvikling gjør feltet til et viktig forskningsområde. Innføring av konkurranse og re-regulering, delegering av ansvar mellom ulike politiske nivåer, etablering av nye offentlige organer og styring gjennom for eksempel innovative kontrakter er i stadig endring. Myndigheter og brukere stiller nye krav om miljø- og klimahensyn, universell utforming, arbeidsforhold og tekniske løsninger. Politiske målkonflikter oppstår. TØI belyser slike temaer med utgangspunkt i kunnskap fra blant annet statsvitenskap, sosiologi og økonomi.
Samtidig globaliseres marked og politikk i økende grad. Gjennom EØS-avtalen må norsk politikk forholde seg til beslutninger fattet i EU. TØI belyser derfor problemstillingene i et flernivåsystem. TØI ønsker dermed å bidra med kunnskap om hvordan internasjonale reguleringer påvirker nasjonale og lokale beslutninger.
Eksempler på problemstillinger TØI jobber med er implementering av EU-reguleringer lokalt (Leiren 2014), effekter av forvaltningsreformen for politiske prioriteringer og mulige løsninger for samordning av offentlig betalt spesialtransport (Leiren m.fl. 2014).
I prosjektet ”Kollektivtransport og kostnader” (Olsen m.fl. 2011), studerte vi erfaringer med dagens finansieringsløsninger innen kollektivtransporten, og drøftet tre alternative modeller for finansiering av kollektivtransporten.
I "Herre i eige hus?" (Olsen m.fl. 2012) gikk vi gjennom samarbeidet mellom kollektivaktørene i Telemark, og sammenliknet dette med organiseringen i andre fylker. Tidligere har vi også sett på fylkeskommuners bestiller- og eierrolle ovenfor Statens vegvesen og administrasjonsselskaper for kollektivtransport (Osland, Longva og Leiren 2009). Vi har også solid kunnskap om effekter av økt konkurranse på arbeidsforhold (Bråten m.fl. 2013; Osland og Leiren 2006; 2007).