Parallelt med økt bruk av markedsmekanismer og en vektlegging av organisatorisk autonomi og faglig uavhengighet, øker samfunnets styringsambisjoner. Tradisjonell hierarkisk styring har fått et større innslag av horisontal styring, for eksempel gjennom kontrakter med fristilte selskaper. Opprettelsen av mer eller mindre fristilte selskaper har ført til at politikerne inntar en ny rolle som eier og bestiller.

I tillegg er det en tro på at spesialisert organisering vil øke effektiviteten og gi bedre resultater. Økt fragmentering i form av oppsplitting i selskaper kan imidlertid komplisere styringen ved å skape nye behov for oversikt og kontroll. Samlet sett peker disse utviklingstrekkene i retning av at det er behov for kunnskap om nye styringsinstrumenter, eller hvordan eksisterende styringsinstrumenter kan innrettes på nye måter.

TØI bidrar med forskning og utredninger knyttet til hvordan konkurranseutsetting av transportmarkedene utformes, og hvorfor utformingen varierer mellom sektorer og mellom land. Vi studerer også endringer av rammebetingelsene – reformer, endrede organisatoriske strukturer og endrede markedsstrukturer.

TØI gjennomfører også analyser av måloppnåelse og effekter, blant annet med hensyn på kostnadseffektivitet, miljø, tjenestekvalitet, arbeidsmiljø og universell utforming. Studier av måloppnåelse omfatter både konsekvenser av konkurranseutsetting, og bredere studier av offentlige reformer.

Ny teknologi og endrede markedsstrukturer, blant annet i form av den nye delingsøkonomien, introduksjon av Über, og selvkjørte biler, reiser nye reguleringsspørsmål.

Vi studerer hvordan offentlige transporttjenester er finansiert, og hvilke alternative former for finansiering som finnes; for eksempel brukerbetaling, spleiselag, Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) og 'Land Value Capture'. Vi analyserer hvorfor og hvordan ulike aktører velger å organisere og finansiere tjenestene slik de gjør, og hvilke effekter dette har.