Høy kapasitet og investeringer i kapasitetsøkninger i transportsystemene er både miljøbelastende og dyrt. Det gjelder for både infrastrukturkapasitet og kjøretøykapasitet. Samtidig, til tross for at transportsystemene er sprengt, er utnyttelsesgraden ofte lav. Også i trafikktoppene fins det ledig kapasitet.

Om bord er kapasitetsutnyttelsen i biler og kollektivtransporten typisk 20-40 prosent av setekapasiteten, selv i høytrafikkperioder, når det tas hensyn til bl.a. lavt belegg, motstrøms trafikk og ytre rutestrekninger. Utenom høytrafikkperiodene er kapasitetsutnyttelsen generelt lav.

Delvis parallelle kollektivtilbud, eksempelvis tog og buss, kan ha ulik kapasitetsutnyttelse slik at det totalt sett er ledig kapasitet på gitte reiserelasjoner. Det er langt å foretrekke, både økonomisk og miljømessig, å utnytte eksisterende kapasitet mer effektivt, enn det er å utvide den.

Problemstillingen er særlig aktuell i storbyområdene, der kapasitetsutfordringene er størst og skaper behov for å utvide hovedvegnett, t-bane- og jernbanekapasitet.

Gjennom koronapandemien har man sett at reisevaner, og dermed kapasitetsutnyttelsen i transportsektoren har endret seg dramatisk.

Dette prosjektet skal undersøke hvordan man kan benytte erfaringer fra pandemien til å utnytte kapasiteten i transportsystemene bedre. Prosjektet skal også kartlegge hvordan reisevanene har endret seg gjennom pandemien sammenlignet med tidligere reisevaner. Prosjektet vil ha et spesielt fokus på hvordan preferanser for trengsel har endret seg. Eventuelt endrede preferanser vil implementeres i ulike transportmodeller.