Gjennom mange års utvidelse av tjenestetilbudet, koplet med teknologisk innovasjon, utbredelse av smarttelefoner og samarbeid tilbyr Kolumbus og Ruter nå det som ville vært en drøm på starten av 2000-tallet: Et bredt utvalg transporttjenester tilgjengelig via én billett, enkelt kjøpt i én app.
Det viser en fersk TØI-rapport som har studert kollektivselskaper som Kolumbus og Ruter sitt arbeid med å tilby et større tilbud av mobilitet, samt redusere klimagassutslipp og tilby mer brukervennlige tjenester, gjennom å utvikle seg til tilbydere av mobilitet som tjeneste (Mobility as a Service, MaaS). MaaS er i denne studien definert som integrerte mobilitetsløsninger der brukeren får tilgang til kollektivtransport og andre transportformer via én digital billett eller ett digitalt abonnement, kjøpt via kun én app.
Et hovedmål med MaaS er at brukerne skal kunne slippe å bruke sine egne transportmidler, ikke minst privatbiler. Videre kan MaaS bidra til å redusere transportfattigdom, redusere klimagassutslipp, redusere kødannelse, bruke byrommet bedre, og gi brukervennlige tjenester av høy kvalitet.
En billett, all kollektivtransport + bysykkel, mikromobilitet og bildeling
Studien viser at kollektivselskapene Kolumbus og Ruter med rette omtaler seg som tidlige tilbydere av MaaS. Med billettene deres får kundene tilgang til all kollektivtransport innenfor deres områder, inkludert tog og ferjer. Videre gir Kolumbus’ billetter også tilgang til å benytte elektriske bysykler, og enkel tilgang til bildeling. Via Ruters billetter er det enkelt å betale for ulike typer mikromobilitet. Begge selskaper tilbyr bestillingstransport i landlige strøk. Siden de ikke tilbyr bilbaserte tjenester i stort omfang, slik som taxitjenester til alle, i hele sitt område, og mange er avhengige av bilbasert mobilitet, er det det fortsatt er en vei å gå før de kan levere et ‘vegg-til-vegg’-mobilitetstilbud.
Offentlig initiativ til innovasjon og teknologisk utvikling
Kollektivselskapene er ambisiøse når det gjelder klimamål og er i ferd med å bli nullutslipps-selskaper. Videre har begge, sammen med sine eiere, bidratt til teknologisk utvikling internasjonalt gjennom å elektrifisere ulike typer fremkomstmidler slik som busser, ferjer, hurtigbåter, og andre kjøretøy. Tjenesteinnovasjonen, så vel som den teknologiske innovasjonen, viser at det offentlige kan være modig, fremsynte, og ta risiko, til samfunnets felles beste. Spesielt fylkespolitikerne har vært ivrige om at kollektivselskapene skal være fremoverlente og innovative.
For å oppnå innovasjon har kollektivselskapene omorganisert seg. Videre har offentlig støtte, for eksempel i form av penger fra byvekstavtalen i Rogaland når det gjelder Kolumbus, vært avgjørende for utviklingen av tjenestetilbudet. For å oppnå innovasjon har kollektivselskapene samarbeidet med og inspirert hverandre, samarbeidet med et stort antall ulike aktører, deltatt i ulike nettverk, og også drevet med en løs type nettverksstyring. Pilotering er typisk for kollektivselskapene og ansees for å være naturlig av deres eiere, fylkeskommunene. Eierne gir dem også rom for å gjøre noen feil.
Forskerne finner også at utviklingen av nye tilbud i regi av kollektivselskapene sannsynligvis har bidratt til økt bruk av offentlige transport, mer aktiv mobilitet, mindre privat bilkjøring og mindre forurensning og støy.
Offentlige eller private tilbydere - eller begge?
Det foregår stadig en diskusjon om hvem som skal tilby MaaS internasjonalt. Det kan være urettferdig at private selskaper skal kunne tjene penger på ulike tilbud som i all hovedsak er bygd opp på offentlige investeringer og offentlig innsats. Samtidig kan private aktører, slik som det finske MaaS-selskapet Whim, være raskere til å tilby nye MaaS-tilbud. Kollektivselskapene har imidlertid et annet kundegrunnlag, en annen legitimitet, et annet og bredere mandat, og også en annen rolle når det gjelder allmenhetens tiltro til at de skal ta godt vare på kundedata. I ulike byer internasjonalt er det ulike aktører som leder utviklingen av MaaS-relaterte tjenester, og flere steder er det også offentlig-private samarbeid. At kollektivselskaper i Norge tilbyr MaaS, viser at det offentlige kan gå foran gitt at den får mandat til det, at nasjonal lovgivning tillater det, og at de har tilstrekkelig økonomisk støtte.
Tekst: Ella Mæhlumshagen, senior kommunikasjonsrådgiver
