Du er her

Hva er nytten av at ferja går oftere?

Nye metoder gir et mer riktig bilde av nytten av å forbedre ferjetilbudet eller å erstatte det med en fast veiforbindelse.

I en ny TØI-rapport har forskere kartlagt hvordan ferjetilbudet blir behandlet i dagens transportanalyser og samfunnsøkonomiske analyser, spesielt betydningen av hvor ofte ferja går. Dagens praksis viser at det varierer mellom flere ulike modeller og verktøy hvilke antakelser en gjør om ulempe knyttet til ventetid på ferje. Ingen gir et fullstendig bilde.

Resultatene i denne studien kan brukes til å regne på nytten både av å forbedre ferjetilbudet og å erstatte det med en fast veiforbindelse.

Ta hensyn til trafikanter i samfunnsøkonomiske analyser

Norge har mange ferjesamband som spiller en viktig rolle i transportsystemet i de områdene der disse ligger. Å ta hensyn til hvordan ferjetilbudet oppleves av trafikantene er viktig når en gjør samfunnsøkonomiske analyser av tiltak som for eksempel forbedrer ferjetilbudet, erstatter ferja med en fast forbindelse eller flytter trafikk til eller fra ferje gjennom andre endringer i transportsystemet.

- Dette er et metodeprosjekt og handler ikke om lønnsomheten til bestemte prosjekter. Men resultatene våre kan brukes til å regne på nytten både av å forbedre ferjetilbudet og å erstatte det med en fast veiforbindelse, forklarer forskningsleder på TØI Askill Harkjerr Halse.

Kartleggingen av dagens praksis viser at det varierer hvilke antakelser en gjør om ulempe knyttet til ventetid på ferje, eller ulempe ved ferje mer generelt. Den nasjonale transport­modellen har en tilnærming, den regionale modellen en annen, etterspørselsmodellen i den regionale transportmodellen en tredje. Gjeldende versjon av Håndbok V712 Konsekvensanalyser har igjen en fjerde tilnærming.

Både ankomstventetid og skjult ventetid må med i nytteberegningene

Resultater fra Verdsettingsstudien i 2018 viser at de reisende har en verdsetting av kortere tid mellom avganger som stemmer ganske godt med eksisterende litteratur om ulempe knyttet til ventetid. I et regne­eksempel viser forskerne at det å ta hensyn til dette i nytte­beregn­ingene vil kunne gi høyere beregnet trafikant­nytte av et tiltak som erstatter ferje med fast forbindelse. Det samme vil gjelde tiltak som øker antallet ferjeavganger.

Som en del av Verdsettingsstudien i 2018 ble det gjort en omfattende undersøkelse der deltakerne svarte på spørsmål om en reise og deltok i et valgeksperiment med ulike hypo­tet­iske reisealternativer, blant annet spørsmål knyttet til en ferjereise.

Ulempen ved lang tid mellom avganger, eller nytten ved hyppigere avganger, kan deles inn i ankomstventetid og skjult ventetid. Ankomstventetid er den faktiske ventetida på ferjekaia. Den skjulte ventetida skjer ved avreisestedet, hvor man for eksempel tilpasser seg tidstabellen ved å reise tidligere enn det en ville foretrukket hvis en kunne velge avreisetidspunkt fritt eller opplever ulemper ved f.eks. tilpasning av planlagte gjøremål.

I Verdsettingsstudien ble eventuell ulempe knyttet til både ankomstventetid og skjult ventetid fanget opp.

- Resultatene våre tyder på at ankomstventetid har en høyere verdi enn reisetid om bord, og at det også er en ulempe knyttet til skjult ventetid. De lokale reisende har en lavere verd­setting av reisetid om bord enn de som er på en lengre reise, men legger mer vekt på kortere avgangsintervall. Dette kan henge sammen med at disse i større grad har en ulempe knyttet til skjult ventetid, forklarer Halse.

Basert på resultatene i Verdsettingsstudien har forskerne utredet faktorer for ankomstventetid og skjult ventetid som kan brukes i nytteberegninger.

Kan få betydning for nytten av tiltak

Et regneeksempel med et tiltak som erstatter ferje med fast forbindelse viser at bruk av disse resultatene vil gi en høyere beregnet trafikantnytte enn det en får med dagens versjon av trafikantnyttemodulen. Hvor mye dette slår ut, vil imidlertid avhenge av det aktu­elle tiltaket, for eksempel i hvilken grad det også innebærer en forbedring i reisetid. En slik endring i praksis vil også gi høyere beregnet trafikantnytte av tiltak som forbedrer ferjetilbudet. Basert på funnene anbefaler forskerne oppdatert tekst om verdsetting av ferjetilbud i Håndbok V712 og utvikling av modellene på kort og lang sikt.

- På kort sikt anbefaler vi at ankomstventetida gis en vekt som er mer i tråd med resultatene våre, og at en i tillegg inkluderer ulempen ved skjult ventetid. Inntil videre anbefaler vi at reisetida om bord på ferja verdsettes likt som øvrig reisetid med bil. Vi understreker at det er en viss usikkerhet bak disse anbefalingene, og at det er ønskelig med mer empiri.

Oppdragsgiver er Statens vegvesen.

Rapport: Ferjetilbud, avgangsfrekvens og ventetid. Betydning for transportanalyser og nytteberegninger. TØI-rapport: 2022/2024. Forfattere: Paal Brevik Wangsness, Christian Steinsland, Askill Harkjerr Halse, Guri Natalie Jordbakke og Svein Bråthen

Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

 

HR-excellence in research

 

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger