Det viser en ny TØI-rapport, som er laget på oppdrag fra Oslo kommune, Klimaetaten. I rapporten har forskere regnet på effekter av vedtatte og foreslåtte avgiftsendringer på klimautslipp fra personbiler i Oslo fram mot 2030.
Etter hvert som elbilandelen har økt, har staten og enkelte kommuner begynt å gjøre endringer i avgiftsfordelene og andre virkemidler som inngår i elbilpolitikken. Men hvordan disse endringene vil påvirke innfasingen av elbiler og klimagassutslipp framover har vært uklart.
På tross av at slike beregninger alltid vil være noe usikre, særlig når man må basere seg på historiske data i et marked hvor utviklingen i både teknologi og markedsandeler er så stor, viser beregningene i rapporten at gjennomførte og foreslåtte endringer i elbilfordelene vil gjøre det mindre lønnsomt å eie og bruke elbil sammenliknet med eksosbil. Isolert sett vil det gi en økning i klimagassutslippene fra personbiler i Oslo fram mot 2030. Utslippene vil fortsatt synke, men nedgangen går noe saktere enn dersom disse endringene ikke hadde vært gjort.
Full moms på nye elbiler og full takst for elbiler i bomringen har størst betydning
Følgende effekter er studert i rapporten:
Effekter av vedtatte avgiftsendringer:
- Fjerning av momsfritak for elbiler over 500 000 kroner
- Innføring av vektkomponent i engangsavgiften for personbiler
- Innføring av full omregistreringsavgift for elbiler
Effekter av foreslåtte avgiftsendringer:
- Økte bompenger for elbiler i bomringen i Oslo, det vil si (a) økning 50 til 70 prosent takst for elbiler og (b) fjerning av differensiering mellom el og fossil
- Innføring av veibruksavgift for elbiler i tillegg til bompenger
- Fjerning av momsfritaket for elbiler
Effekter av økt CO2-avgift på drivstoff
Virkemidlene som har størst betydning isolert sett er full moms på nye elbiler og full takst for elbiler i bomringen. Beregningene indikerer at full moms ville økt utslippet i 2030 med om lag 25 prosent, og full takst i bomringen ville økt utslippet med nesten 29 prosent. Disse utslippsøkningene skyldes at flere velger bort elbilen når den blir dyrere å kjøpe og eie. Selv om total kjøring går noe ned, vil mange husholdninger velge eksosbil isteden.
Bør referansebanen for klimagassutslipp i Oslo oppdateres?
I forbindelse med Oslos arbeid med reduksjon av utslipp av klimagasser er det utarbeidet en referansebane for klimagassutslipp i Oslo fram til 2030. Veitrafikken er den største kilden til klimautslipp i Oslo, og forutsetninger knyttet til utslipp av veitrafikken kan ha stor betydning for referansebanen. Resultatene i rapporten vil danne et grunnlag for å vurdere om referansebanen bør oppdateres. De har også relevans for arbeidet med Oslopakke 3 og byvekstavtalen, kommende Nasjonal transportplan (NTP) og utforming av avgiftspolitikken på nasjonalt plan.
De allerede innførte kjøpsavgiftene (MVA på over 500 000, innføring av engangsavgift med vektkomponent og omregistreringsavgift for elbiler) ligger ikke inne i referansebanen. Men ser man på totaleffekten av utvalgte pakker av virkemidler så tyder beregningene på at disse avgiftene vil føre til at utslippet i 2030 vil være litt over 10 prosent høyere enn referansebanen tilsier. Dersom elbiltaksten i bomringen i 2023 hadde økt til 70 prosent av normaltakst i tillegg til dette, vil utslippene relativt til referansebanen øke med nærmere 22 prosent i 2030. Videre ville en veibruksavgift for elbiler på 29 øre per kilometer, i tillegg til innførte kjøpsavgifter og 70 prosents bompengetakst, ført til en utslippsøkning på 28 prosent i 2030.
I denne rapporten har en kun sett på effektene på klimagassutslipp fra kjøring. Endringer i virkemidlene som gjør det dyrere og eie eller bruke elbil vil også gi en reduksjon i samlet bilhold og bilbruk. Det vil derfor til en viss grad være en avveining mellom å kutte klimagassutslippene fra bilbruk og å redusere biltrafikken generelt.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, Kommunikasjonsleder
