I en ny rapport ser TØI-forskere på hvilke muligheter fylkeskommunene har til å sette egne reguleringer om krav om utslippsstandarder for drosjer.
Rapporten konkluderer med at dette er mulig, både teknologisk, økonomisk og lovmessig.
En hensiktsmessig tilnærming vil være å benytte en relativt lang innfasingstid og sette et utslippskrav, for eksempel lik 30gram CO2, per km (fra typegodkjenningssyklus).
Forskerne vil i første rekke ikke anbefale krav om nullutslippskjøretøy fordi det på kort sikt ikke er tilgjengelig et tilstrekkelig antall bilmodeller og fordi infrastrukturen (lading/fylling og service) foreløpig ikke er på plass i Buskerud, Telemark og Vestfold, gitt dagens kjøremønster.
Innenfor en tre til fem års periode forventes tilfanget av null- og lavutslippskjøretøy å ha blitt vesentlig bedre, og tilsvarende at tilgangen på ladeinfrastruktur er blitt bedre. Fram mot 2023 anser forskerne at nullutslippskjøretøy vil fremstå som svært konkurransedyktige, uavhengig av regulering.
Endringen i Yrkestransportloven medfører at løyvemyndighetene, det vil si fylkeskommunene, får anledning til å stille krav om at kjøretøy som benyttes på drosjeløyve skal ha avgassutslipp under gitte grenseverdier. Det er også et krav om innfasingstid.
Utfordringen med å stille slike krav i dag er flere, både knyttet til manglende tilgjengelighet av egnede kjøretøy og infrastruktur, og økonomiske og konkurransehensyn.
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Telemark, Buskerud og Vestfold fylkeskommune.
