Transportøkonomisk institutt har på vegne av Transportetatene vurdert nye måter å prise kollektivreiser på. Dagens takstsystemer bygger i stor grad på like priser for alle reiser mellom A og B, med noen unntak, som kvantums- og sosiale rabatter.
Målet om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange fordrer at kollektivandelen økes og at andelen som kjører personbil går ned. Et system med differensierte priser, som gjenspeiler både kostnadsvariasjoner og trafikantenes ulike betalingsvilje, vil gjøre prisingen mer effektiv, og kan sikre kollektivtransportens inntekter og samtidig gi flere reisende. Lavere priser utenom rushperioder, relativt høyere priser i rushperioder og høyere prising av høykvalitets tilbud er aktuelle strategier for mer effektiv prising.
Effektiv prising betyr at 1) takstsystemene tar hensyn til variasjoner i de faktiske kostnadene ved å drifte kollektivtrafikken, altså marginalkostnadene. Rushtidstoppene er eksempelvis kostbare å betjene; 2) takstsystemene differensierer prisene mellom trafikanter slik at takstnivået står i forhold til hvor prisfølsomme de ulike trafikantgruppene er. Prisfølsomme trafikantgrupper reiser hovedsakelig utenom rushtidene og bør tilbys lavere takster. Et system med differensierte priser som gjenspeiler både kostnadsvariasjoner og trafikantenes ulike betalingsvilje, vil gjøre prisingen mer effektiv.
I eksempelvis England er prisdifferensiering gjennom driftsdøgnet innarbeidet med egne, høyere takster i rushtiden. Trengsel er ikke bare knyttet til tid på døgnet, men kan variere gjennom året eller ukedager. Reduserte priser utenom trengselsperioder kan bidra til å få en jevnere passasjerstrøm og dermed bidra til reduserte kostnader. Høyere prising i trengselsperioder bidrar til effektiv kostnadsdekning.