Det kommer frem i en ny TØI-rapport som har kartlagt universell utforming i Norge. Gjennomgangen viser betydelige mangler i universell utformingsarbeidet i transportsystemet og mange forbedringspunkter som bør inn i arbeidet med ny Nasjonal Transportplan (NTP).
- Det er ensidig fokus på enkeltgrupper og fysisk utforming. Vi ser et behov for bredere inkludering av brukergrupper både innen forskning, i lovverk og veiledere, samt i praksis, forklarer TØI-forsker Anja Fleten Nielsen.
- Når man utformer transportsektoren bør man tenke lengre enn fysiske begrensninger og inkludere usynlige funksjonsnedsettelser, som for eksempel psykiske lidelser og Personer med fordøyelses- og urinveissykdommer.
En standardisering av lovverk og veiledende dokumenter på tvers av transportmidler er nødvendig for at transportsystemet skal bli helhetlig og enkelt å forstå. Ulike tekniske løsninger gjør det vanskeligere for både dem som arbeider med forbedring av universell utforming i praksis og for sluttbrukeren å benytte transportsystemet. For personer med kognitive vansker og svaksynte er standardisering av transportsystemet særlig viktig.
Det samme gjelder i forhold til begrepsbruk og definisjoner.
- FN sin definisjon av universell utforming omhandler både produkter, miljø, service og prosesser. At Norge har valgt å fokusere kun på fysiske løsninger i definisjonen i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering er problematisk, mener Fleten Nielsen.
Omorganiseringen av transportsektoren gjør at samarbeid mellom aktørene er enda viktigere enn tidligere, da det ofte er i skjæringspunktet mellom aktører at problemer oppstår.
- Rapporten legger frem konkrete forbedringspunkter, og slik vi ser det bør disse inkluderes i arbeidet med neste NTP, sier Anja Fleten Nielsen.
- Sats på drift og vedlikehold. Oppgradering av eksisterende infrastruktur og ressurser til drift og vedlikehold er avgjørende. Dersom systemet er universelt utformet, men man ikke vedlikeholder og drifter, vil man være like langt fra målet.
- Mer enn fysisk utforming. Hvordan kollektivtransporten organiseres, og det sosiale miljø tilknyttet reisen kan innebære barrierer for bruk. Antall bytter og punktlighet teller derfor mye, at organisering mellom aktører fungerer og at tilgjengelig personell er til stedet bedrer den universelle utformingen i transportsektoren.
- Følg opp brukernes opplevelser. Teknologisk utvikling kan også bli barrierer. Blir utviklingen for rask kan dette bli problematisk for mange, og derfor er oppfølging av brukeropplevelser noe som bør oppfølges kontinuerlig.
- Rydd opp i lovverk og veiledninger. Universell utforming beskrives i en rekke ulike lover og forskrifter, samt forordninger fra EU, i tillegg til en rekke håndbøker, standarder og veiledere. Det bør gjøres en gjennomgang av lovverk og veiledende dokumenter for å rydde opp i ulike definisjoner, motstridende tekniske spesifikasjoner, samt en innskjerping av krav.
- Samarbeid om standarder og lag helhetlige løsninger. Ulike aktører bør slutte å lage egne standarder og heller samarbeide på tvers for helhetlige løsninger, også internasjonalt slik at standarder gjelder også mellom landegrensene.
- Tenk hele reisekjeden. De store organisasjonsendringene og oppsplittingene i samferdselssektoren har fragmentert arbeidet med universell utforming. Man må se helheten og legge konkret ansvar på spesifikke personer/avdelinger.
- Sett system fremfor enkeltelementer. Selv om universell utforming tradisjonelt har handlet om kollektivsystemer er det viktig å tenke på transportsystemet som helhet, inkludert spesialløsninger for personer som ikke kan anvende kollektive løsninger.
I studien har forskerne gått igjennom eksisterende litteratur, samt gjennomført intervjuer og workshops med aktører som Ruter, Skyss, AtB, Avinor, Vy, mm.
Prosjektet er finansiert av Samferdselsdepartementet.
