Du er her

  • > Marked og styring
  • > Ny lov for å regulere elsparkesykler fungerer godt, men kan bli enda bedre.

Ny lov for å regulere elsparkesykler fungerer godt, men kan bli enda bedre.

Utleieloven for elsparkesykler har bidratt til økt trygghet og bedre framkommelighet i det offentlige rom. Men de som representerer de gående mener vi fortsatt har en vei å gå.

Det er hovedkonklusjonen i en TØI-rapport som er basert på en omfattende kartlegging av erfaringer med utleieloven for elsparkesykler som ble innført 18. juni i 2021.

Lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn (Utleieloven) gir kommunene mulighet til å ta kontroll over utleievirksomheten. Formålet med loven er å fremme trygge og fremkommelige offentlige rom, godt miljø og lokalmiljø, klimavennlige løsninger og effektiv forvaltning. Loven gir kommunene hjemmel til å vedta forskrifter som regulerer blant annet: antallet utleieselskaper og antallet kjøretøy som tilbys til utleie, hvor det er lov å utplassere elsparkesykler, hvor det skal være begrensninger slik som bruksforbud og hastighetsreguleringer, når utleie kan skje, samt miljøstandarder. Rapporten kommer med en rekke forslag til hvordan utleieloven kan forbedres, og anbefaler at kommunene tilbys mer veiledning om hvordan forskriftene kan utformes, ikke minst med tanke på EØS-regelverket.

Informantene i undersøkelsene er samstemte i at loven har bidratt til at det offentlige rommet er blitt tryggere og at framkommeligheten er blitt forbedret. Interessegruppene som representerte de gående, det vil si Fotgjengerforeningen, Norges Handikapforbund og Norges Blindeforbund, understreker imidlertid at det er en lang vei å gå før dette formålet er tilstrekkelig oppnådd. Feilparkerte elsparkesykler som står i veien for gående er fortsatt et problem for mange. Det trengs altså vesentlig bedre regulering og oppfølging av parkering og trafikkregler enn i dag for at det offentlige rom skal oppleves trygt og godt for alle.

Utleieloven har altså gitt kommunene mulighet til å ta kontroll med lokal utleie av elsparkesykler. Videre har den bidratt til å forbedre dialogen mellom kommunene og utleieselskapene. Kommuner uten lokal for­skrift har innføring av lokal forskrift og tillatelsesordning som et ris bak speilet dersom det oppstår problemer i samarbeidet med utleieselskapene. Kommunene og utleieselskapene fremhevet alle at samarbeidet i dag var godt.

Loven gir kommunene mulighet til å ta gebyr for å dekke kostnadene knyttet til regu­ler­ing av utleievirksomheten, men gir ikke eksplisitt mulighet til å ta gategrunnleie. Derfor har nesten ingen kommuner til nå tatt gategrunnleie. Så godt som alle informanter med syn på gategrunnleie er positive til dette som virkemiddel for regulering. Dette gjelder også flere utleieselskaper, forutsatt at deres totale økonomiske byrde forblir håndterbar. Disse faktorene, og at gategrunnleie heller ikke er i strid med EØS-regelverket, taler for en revidering av utleieloven der gategrunnleie inkluderes som et mulig virkemiddel. I rapporten advarer imidlertid forskerne mot å kvele næringen med unødvendig mange, og strenge, restriksjoner og kostnader. Virkemidler må begrenses til det som er nødvendig for å oppnå målene.

Flere informanter ønsker at lovens formål om klimavennlige løsninger og godt miljø kan omfatte transportpolitiske mål og utvikling av transportsystemet i bærekraftig retning. Dette trengs å avklares. Hvis ikke det er tilfellet, ønsker mange av våre informanter en slik mulighet, slik at elsparkesykkelutleien kan samordnes eller integreres med for eksempel kollektivselskapenes tilbud. 

Rapport: Erfaringer med lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn. TØI rapport 1945/2023. Forfattere: Inga Margrete Ydersbond, Nils Fearnley, Vibeke Nenseth, Erling Johan Hjelmeng, Torkel Bjørnskau og Espen Johnsson

Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger