Risikoen er fortsatt høyest for motorsykkel og lavest for førere og passasjerer i bil. Det viser en ny TØI-rapport som har oppdatert risikotall for ulike trafikantgrupper fordelt på kjønn og alder.
Stor risikonedgang for moped
Risikoen for å bli skadet eller å omkomme i trafikken har sunket jevnt de siste tretti årene, men fra 2018 har risikotallene vært nokså stabile for de fleste trafikantgruppene. Tradisjonelt har motorsykkel og moped vært de kjøretøyene med høyest risiko, og bilførere og -passasjerer har hatt lavest risiko, uansett om man ser på risiko for å bli drept, hardt skadet eller lettere skadet. Fotgjengere og syklister har ligget et sted imellom.
Unntak fra trenden de siste fire årene er moped. Her finner forskerne en meget sterk reduksjon i risiko, uansett hva slags risikomål vi ser på. Risikoen for å omkomme på moped er nå omtrent på linje med risikoen i bil.
Unge og eldre har høyest risiko
Unge og eldre har høyere risiko enn middelaldrende uansett hva slags trafikantgruppe og risikomål man ser på. Det varierer imidlertid mellom trafikantgrupper og risikomål om det er de unge eller de eldre som er mest utsatt.
Blant bilførere og bilpassasjerer er de eldre som har høyest risiko for å omkomme. Jo mer alvorlig skade man ser på, desto høyere er risikoen for de eldste sammenlignet med andre grupper. En viktig grunn til det er at de eldste er mer skrøpelige og skader seg mer alvorlig gitt en ulykke.
Risikoen for de eldste har imidlertid blitt kraftig redusert etter 2010, og denne reduksjonen har også fortsatt fra 2018 til 2022. Unge bilførere har også hatt en sterk risikoreduksjon fram til 2018, men i perioden 2018 til 2022 har risikonedgangen flatet ut. Når det gjelder risiko for å bli involvert i ulykke, og for å bli lett skadet blant bilførere og bilpassasjerer, er det ungdom i alderen 18–24 år som har høyest risiko.
Blant fotgjengere har de eldste over 75 år mye høyere risiko enn andre grupper uansett risikomål. Også blant syklister er det en tendens til høyere risiko blant de eldste.
Små risikoforskjeller mellom menn og kvinner
Blant bilførere har menn og kvinner omtrent lik risiko for å bli innblandet i personskadeulykker, men menn har høyere risiko for å bli drept, mens kvinner har høyere risiko for å bli skadet. Hovedforklaringen på disse forskjellene er trolig at ulykker med mannlige sjåfører skjer i høyere hastigheter, og at mange dødsulykker involverer en mannlig fører som har kjørt i ruspåvirket tilstand. Disse forskjellene mellom menn og kvinner har vært nokså stabile over mange år.
Store mørketall for syklister
Fotgjengere og syklister er, i tillegg til moped, grupper beregningene viser har hatt en ganske sterk risikoreduksjon etter 2010. For sykkel er underrapporteringen av ulykker særlig stor, fordi det er svært mange eneulykker som ikke registreres av politiet, og som dermed ikke kommer med i den offisielle statistikken. Denne underrapporteringen har trolig økt over tid, så man må være spesielt varsomme i tolkningen av risikotallene for syklister.
Reisevanedata er mer usikre enn tidligere
Reisevanedata fra 2021 og 2022 har vist seg å gi et svakere grunnlag for å beregne nasjonale trafikktall enn tidligere RVU-er. Det skyldes først og fremst sammensettingen av utvalgene. I de senere års RVU-er er det nasjonale utvalget blitt mye mindre, og de regionale tilleggsutvalgene utgjør en stadig større del av utvalget. Forskerne må dermed benytte langt større vekter for å få fram nasjonale tall enn tilfellet var tidligere. I tillegg er svarprosenten gått ned over tid, noe som også bidrar til at enkelte områder/grupper er dårlig dekket.
Transportøkonomisk institutt har jevnlig publisert oppdaterte tall for risiko i veitrafikken tilbake til 1980-tallet, og denne rapporten er den niende i rekken. Beregningene bygger på offisiell statistikk over veitrafikkulykker hentet fra Statistisk sentralbyrå og Statens vegvesen og eksponeringstall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2021 og 2022, samt data fra Transportøkonomisk institutts årlige beregninger av transportytelser i Norge.
Rapporten er laget på oppdrag av Statens vegvesen.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
