Du er her

Godt kjent, men foreløpig ingen revolusjon

Mange kjenner til sykkeltunellen gjennom Kronstad og Møllendal, Bybanetunnelen til Fyllingsdalen og den tilhørende gang- og sykkeltunnelen. Men tiltakene har foreløpig ikke revolusjonert hvordan Bergenserne reiser.

Det viser en foreløpig vurdering av resultatene i det andre arbeidsdokumentet i prosjektet GjennomFjell. Prosjektet vurderer hvordan den nye infrastrukturen påvirker mobilitet og reisevaner hos folk i området.

- Det er viktig å påpeke at dette er foreløpige resultat og at metodologiske forhold som for eksempel ulike svartidspunkter i hver undersøkelse kan påvirke utfallet, sier forskningsleder Aslak Fyhri.

Undersøkelsene ble gjennomført før bybanen åpnet høsten 2022, deretter før sykkeltunnelen åpnet våren 2023 og på nytt høsten 2023.

Høy kjennskap, begrenset bruk

Nesten alle som bor i Fyllingsdalen kjenner til tunnelen (98 prosent). Andelen faller litt jo lenger unna man bor. Men selv i bydelene lengst vekk, som i Åsane, er det 88 prosent som kjenner til tunellen.

Det er langt færre som bruker tunellen. Bare 25 prosent av de som bor i Fyllingsdalen har syklet gjennom tunnelen og 28 prosent har gått. Bruken avtar naturlig nok med geografisk avstand til tunnelen. Resultatene viser også at det er noe flere menn som bruker tunnelen og at bruken er lavere dersom man eier flere biler.

Bybanen har god oppslutning

Oppslutningen om Bybanen var god ved oppstarten av prosjektet og de tre undersøkelsene viser at oppsluttingen og støtten til Bybanen øker for hver spørreundersøkelse. De øker relativt mer blant de som er bosatt i Fyllingsdalen sammenlignet med de i Åsane/ Bergenshus.  Støtten er også høyest blant kvinner og personer som sykler eller reiser kollektivt. De med høy inntekt var blant dem som viste mest støtte.

Gang- og sykkeltunnelen hadde også god oppslutning ved åpningen og øker i hver spørreundersøkelse, men Bybanen har større støtte. Forskjellene mellom bosatte i Fyllingsdalen og andre deler av Bergen er mindre enn det som var tilfelle for Bybanen. De med høy inntekt var også blant de mest positive her. Utvalget av ansatte i HelseBergen er gjennomgående mer positive enn de som bor i Fyllingsdalen og Åsane.

Når det gjelder normer og holdninger er det liten endring i undersøkelsene, men det er en liten tendens til at man opplever det som mer alminnelig å reise kollektivt og gå, og mindre vanlig å kjøre bil. Men det er viktig å understreke at dette ikke er signifikante endringer.

Gang- og sykkeltunnelen til Fyllingsdalen er den lengste i Europa. Undersøkelsen viser at sykkeltunnelen blir oppfattet som verdifull i seg selv og at den fører til en stolthet blant de som bor like ved, og i Bergens befolkning som helhet.

Har tiltakene skapt endring i reisevaner?

- Vi har prøvd å undersøke om de to tunnelene har ført til endringer i reisemiddelfordelingen. Generelt sett er det små endringer mellom de tre undersøkelsene. De ansatte i HelseBergen skiller seg litt ut med å ha en mye grønnere reiseprofil enn de andre utvalgene, sier Aslak Fyhri.

Ser man på andelen kollektivreiser i bydelen Fyllingsdalen etter åpningen av bybanen finner forskerneen viss økning. Blant de som bodde nærmest den nye terminalen var kollektivandelen så høy som 35 prosent allerede før åpningen, så her er det ingen endring. Men de som bor litt lenger unna (15 til 30 minutters gange) har økt sin kollektivandel.  

- For sykling er situasjonen litt annerledes. Andelen som syklet i Fyllingsdalen var svært lav i utgangspunktet. Etter at gang- og sykkeltunnelen åpnet, økte denne litt blant dem som bodde nærmest tunnelmunningen.

- Det blir spennende å se om denne økningen vil forsterke seg over tid. Oppsummert kan man si at det er mest sannsynlig at tiltakene har en effekt i Fyllingsdalen og at denne effekten er sterkere jo nærmere tunnelen man bor, avslutter Fyhri.

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postadresse: Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger