Det kommer frem i en ny TØI-rapport som har evaluert Statens vegvesens kampanje «Takk for oppmerksomheten». Kampanjen ble gjennomført i perioden 2018-2021 og rettet seg mot norske sjåfører og uoppmerksomhet i trafikken.
Manglende oppmerksomhet hos sjåfører er fortsatt en av de ledende årsakene til alvorlige trafikkulykker. Dette har endret seg svært lite de siste årene. Man finner ellers ingen holdepunkter for at økt tilgang til styringsskjermer i nye biler påvirker oppmerksomhetsnivået til norske bilførere.
Mobiltelefoner, musikk og passasjerer stjeler oppmerksomheten
I den omfattende studien benyttet forskerne ulike datainnsamlingsmetoder for å følge utviklingen av uoppmerksomhet blant norske bilførere i perioden. Blant annet observerte forskerne bilførere på motorvei, og det ble utført veikantintervjuer og spørreundersøkelse blant personer registrert hos NAF. I tillegg har førere selv kunnet rapportere om egen uoppmerksomhet, og de opplever at de har blitt litt mer oppmerksomme i trafikken. Andre studier i rapporten viser en liten dreining i motsatt retning, men det er likevel små endringer relativt sett.
Selv om skjermer og styringssystemer i bilene ikke bidrar til å svekke trafikksikkerheten og oppmerksomheten hos norske sjåfører er uoppmerksomhet generelt en viktig medvirkende årsak i dødsulykker.
Mobiltelefoner, musikk og passasjerer er de primære årsakene til distraksjon. Man finner også en liten endring i hvordan for eksempel mobiltelefon benyttes i bilen. Der førere tidligere snakket i mobiltelefonen bruker de nå mobiltelefon til teksting, navigasjon og musikk.
«Takk for oppmerksomheten»
Hensikten med kampanjen «Takk for oppmerksomheten» var å endre bilføreres kunnskap, holdninger og atferd i forhold til uoppmerksomhet, og denne rapporten har undersøkt hvorvidt kampanjen har hatt en effekt. Resultatene viser et sammensatt bilde av uoppmerksomhet blant norske bilførere i prosjektperioden. Mange store samfunnsmessige endringer, slik som digitalisering, COVID-19-pandemien og nye sanksjoner mot mobilbruk, preger perioden og kan ha hatt en innvirkning. Det finnes heller ingen kontrollgruppe å måle endringene mot. Allikevel kan man spore en positiv utvikling der nordmenn rapporterer om litt bedre holdninger og rapportert atferd i 2022 enn i 2018.
Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
