En ny TØI-rapport viser at folk i større grad er positive til idèen om mer restriktive transportpolitiske tiltak enn de konkrete tiltakene i seg selv. Folk er for å begrense biler i byområdene, men oppslutningen og ønsket om å gjennomføre synker når tiltakene rammer dem selv, som for eksempel parkeringsrestriksjoner.
At de konkrete handlingene ikke samsvarer med holdningene, gjør det vanskelig å gå fra et politisk mål til konkrete grep. Dette kan gjøre at politiske målsetninger som fremmes i tidligere faser ofte får stor støtte, men når man skal gjøre noe for å oppnå disse målsetningene møter man motstand.
Forskere har studert hvordan holdninger til transportpolitiske tiltak varierer i befolkningen, både i forhold til alder, kjønn, utdanning og inntekt, til faktorer som politisk orientering og holdninger. Utdanning og hvor sentralt man bor har en klar sammenheng med hvor positive folk er til restriktive transportpolitiske tiltak. Det samme gjelder politisk orientering og holdninger til klima. Sammenlignet med disse har kjønn, inntekt, alder og foreldreansvar liten betydning.
De aller mest positive ligger til venstre politisk, bor sentralt og kjører sjelden bil. Det er også en sterk sammenheng mellom i hvor stor grad personen knytter identiteten sin til miljø og klimaspørsmål til hvordan man stiller seg til restriktive tiltak.
Rapporten er finansiert av Viken fylkeskommune og Statens Vegvesen
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
