Du er her

Elsparkesykler gjør vondt verre i bymiljøet

Både parkerte elsparkesykler og elsparkesyklister i fart forverrer tilgjengeligheten for personer med nedsatt syn eller bevegelsesevne.

Det viser en ny TØI-rapport som undersøker hvordan elsparkesykler påvirker tilgjengeligheten til, og trygghetsfølelse for, personer med nedsatt syn eller nedsatt bevegelsesevne i bymiljø. Det er første gang siden elsparkesyklene ble en del av bybildet i 2019 at det forskes på hvordan disse allerede utsatte gruppene opplever hindringer og fremkommelighet på grunn av elsparkesykler.

Resultetene blir presentert på et åpent digitalt seminar onsdag 1. februar kl. 13. Delta her!

Studien er finansiert av Bufdir og gjennomført ved hjelp av spørreundersøkelser blant medlemmer i Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund.

Hovedfunn oppsummert

  • Elsparkesykler oppleves i stor grad som en hindring i bymiljø, særlig på fortau og ved inngangen til bygg
  • Et flertall av respondentene føler seg utrygg i møte med elsparkesyklister, og mange føler seg utrygg i møte med syklister
  • Mange oppgir at elsparkesykler gjør at de bruker mer tid på turer i bymiljø, og dette knyttes både til mer varsom gange og usikkerhet, og til hindringer som er vanskelig å komme rundt eller som gjør at man må snu
  • Flere unngår områder eller dropper turer i bymiljø på grunn av elsparkesykler
  • Å oppleve elsparkesykler som en stor hindring eller å føle seg utrygg henger sammen med økt sjanse for å unngå områder eller droppe turer
  • Elsparkesykler bidrar til økt mobilitet for noen

Vondt blir verre

Gjennom en systematisk kartlegging bidrar studien til viktig kunnskap for beslutningstakere som skal vurdere tiltak og reguleringer tilknyttet bruk og utleie av elsparkesykler. Da er det verdt å merke seg at de parkerte eller henslengte elsparkesyklene tydeligvis ikke er den eneste hindringen respondentene fra henholdsvis Blindeforbundet og Norsk Handikapforbund møter i bybildet.

Blant de med nedsatt bevegelsesevne er det flere som oppgir høye fortauskanter som en større hindring enn elsparkesykler. Trapper er også en stor hindring for mange. For personer med nedsatt syn er det nesten like mange som opplever reklameskilt på fortau som en stor hindring som elsparkesykler. Stolper og pullerter er også til hinder for denne gruppen.

Flere oppgir høye fortauskanter som en større hindring enn elsparkesykler, det samme gjelder trapper. Mange opplever reklameskilt på fortau som like problematisk som elsparkesykler, med stolper og pullerter hakk i hel.

I tillegg til at elsparkesykler og infrastrukturen (eller andre objekter som store blomsterkasser) skaper utfordringer i seg selv, kan kombinasjonen forverre situasjonen der det ikke blir mulig å komme seg rundt en feilparkert elsparkesykkel.

Dermed kan parkerte elsparkesykler gjøre en vanskelig situasjon enda vanskeligere i og med at fremkommeligheten allerede er begrenset for disse gruppene.

Elsparkesyklister i fart skremmer mange

I studien forteller to av tre at de føler seg utrygge i møte med elsparkesyklister. Til sammenligning er det rundt halvparten som føler seg utrygg i møte med syklister. Over halvparten har opplevd nesten-påkjørsel av en elsparkesyklist, mens 17 prosent av de med nedsatt bevegelsesevne har faktisk blitt påkjørt. Mellom 13 og 16 prosent har opplevd å falle over en parkert elsparkesykkel.

Norge er et av veldig få land der det er tillatt å bruke sykler og elsparkesykler på gåendes areal, som fortau, gangveg og gangfelt. Flertallet i studien mener at det fungerer dårlig at syklister og elsparkesyklister deler område med gående.

Det er også lov å parkere elsparkesykler på sykkelvei, gangvei, fortau, gågate og gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe for andre trafikanter. En utfordring med denne definisjonen er at den ikke er tydelig på hva som utgjør en hindring, og vi vet fra tidligere forskning at folk som bruker elsparkesykler i mindre grad opplever de som en hindring enn folk som ikke bruker dem.

Rapport: Elsparkesykler og tilgjengelighet i bymiljø - Opplevelsene til personer med nedsatt syn eller nedsatt bevegelsesevne. TØI-rapport 1944/202. Forfattere: Katrine Karlsen, Kjell Vegard Weyde, Anja Fleten Nielsen, Eva-Gurine Skartland

Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

 

HR-excellence in research

 

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger