Datamaterialet er samlet inn av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper.
Kryssulykkene omfattet tilfeller hvor det var minst én personbil innblandet, og i et stort flertall av ulykkene var motparten enten et tungt kjøretøy eller en motorsyklist. Det vil si at dødsulykker i kryss i stor grad er kollisjoner mellom kjøretøyer med ulik masse.
Det hyppigste hendelsesforløpet var en bilist som svingte til venstre foran møtende kjøretøy som ikke ble oppdaget, eller ble oppdaget for sent. Stor fart kombinert med forventning om at svingende trafikant ville vike, bidro i noen tilfeller til at møtende trafikant ikke klarte å unngå ulykken.
I sykkelulykkene var det mange tilfeller hvor bilisten ikke hadde sett syklisten på forhånd, enten på grunn av uoppmerksomhet og lav forventning om sykkeltrafikk, eller på grunn av sikthindringer i kjøretøyet (spesielt i tunge kjøretøy) eller i vegmiljøet.
Ulykkene ble analysert ved hjelp av ”Driver Reliability and Error Analysis Method” (DREAM). Analysene avdekker behov for flere forbedringer når det gjelder datainnsamling og årsaksanalyse i forbindelse med veitrafikkulykker.
Rapport:
Faktorer som bidrar til dødsulykker på vei. Analyse av data fra dybdestudier av kryssulykker med personbil og kollisjoner mellom sykkel og bil. TØI-rapport 1067/2010. Forfatter(e): Juned Akhtar, Mikael Ljung Aust, Rickard J. Eriksson, Helen Fagerlind, Alene Høye, Ross Phillips og Fridulv Sagberg