logo

Søk

Du er her

Securitysatsingen utfordrer personvernet

Tiltak mot terrorhandlinger kan fort komme i konflikt med personvernet. Erfaringer fra utlandet viser at spaning og overvåkning er et mer effektivt tiltak for å forebygge angrep enn kroppsvisitering og objektkontroll på flyplasser. Det meste av terrorsikringen i Norge skjer som følge av internasjonale forpliktelser.
Det fremgår av en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt om security innen transportsektoren sett i forhold til personvernets grenser, som er gjennomført i Norges forskningsråds program "Risiko og sikkerhet i transport" (RISIT) .

Særtrekk ved de ulike transportmidlene har avgjørende betydning for hvor mye fokus en har på terrorsikring. Luftfart skiller seg ut med ekstremt lav risikoaksept og tilsvarende høyt securitynivå. Mange mener sikkerheten for samfunnet som helhet ville øke om man flyttet ressurser fra luftfarten over til ordinære trafikksikkerhetstiltak i vegsektoren.

Av rapporten fremgår det at ulike former for terrorsikring fort kan komme på kollisjonskurs med ulike deler av personvernet. Skanning eller kroppsvisitasjon av passasjerer for å sikre at ingen bringer med seg ulovlige eller farlige gjenstander om bord på fly, er problematisk i forhold til folks integritet. Passasjerene kan føle seg krenket av nærgående undersøkelser. En forebyggingsstrategi som innebærer overvåking og registrering av mistenkelige personer, vil imidlertid kunne ha enda mer alvorlige konsekvenser for personvernet.

Mens objektkontroll er vanlig innen luftfarten og sjøfarten, vil dette være umulig å gjennomføre på for eksempel t-banen, tog eller buss. Erfaringer fra andre land viser også at i den grad man har lyktes i terrorarbeidet, så er det særlig gjennom forebygging av angrep gjennom spaning og overvåkning at dette har skjedd.

Tiltak mot terror må til dels baseres på hemmelig overvåkning og registrering, noe som kan true personvernet. For å kompensere for dette kan man stille skjerpede regler for innsamling, behandling og lagring av personopplysninger. Mye av rettsreguleringen når det gjelder sikring av personvern fokuserer nettopp på at riktige prosedyrer skal følges snarere enn å fokusere på misbruk. En detaljert beskrivelse av hvilke personopplysninger som kan innhentes, brukes og registreres for eksempel av transportselskapene, vil gjøre kontrollen mer forutsigbar og etterprøvbar, og mer akseptabel i forhold til personvern og rettsikkerhet. Et eksempel kan være forbud mot at transportselskaper bruker opplysninger i vandelsattester som er eldre enn fem år.

Rapporten konkluderer blant annet med at det er begrenset oppmerksomhet omkring terror og personvern i norsk transport. Det meste av terrorsikringen skjer som følge av internasjonale forpliktelser, og det er i transportgrener som tradisjonelt har vært regulert gjennom internasjonale avtaler, nemlig luftfart og sjøfart, at securitykravene er innskjerpet de senere år. Man overser at terroraksjoner gjennomføres av personer som tilpasser angrepet til de sikringstiltakene som gjennomføres. De vil velge å angripe der man minst venter det.

Dette innebærer igjen at hendelsesbasert sikkerhetstenkning er av svært begrenset relevans når man står overfor mulige terroraksjoner. Det fremstår i dag som litt av et tankekors at folk ikke kan ta med seg en vannflaske om bord i fly, mens det ikke foregår noen som helst kontroll av passasjerer eller bagasje på tog og t-bane, heter det i rapporten.

De fleste aktørene som er intervjuet i studien tror overvåkningen vil tilta i årene som kommer, men ser ikke for seg at ”flyplassliknende tilstander” vil komme i andre transportgrener, bortsett fra sjøtransport og havnesikring. Rapporten nevner imidlertid at økt overvåkning gir økt behov for også å kontrollere securitybransjen. Kontrollørene kan hypotetisk komme i en posisjon hvor de har en egeninteresse av å gi inntrykk av et høyt trusselnivå, fordi det vil medføre økte ressurser til deres virksomhet.

Security i transport og personvernets grenser. TØI-rapport 914/2007
Forfattere: Torkel Bjørnskau, Mattias Gripsrud, Tonje Grunnan,Tore Leite og Dag Wiese Schartum
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no