Befolkningens handlemønstre er i betydelig endring. Kunder forventer nå at butikker finnes både fysisk og på nett. Butikker tilbyr stadig oftere netthandel, samtidig som nettbutikker gjerne har en fysisk forankring i form av et mikrolager, et distribusjonssenter eller et «showroom».
Disse nye handlemønstrene påvirker mobiliteten. Det er en kompleks og digitalisert distribusjonslogistikk som ligger bak de nye handelskonseptene, samtidig som det er en rekke alternative valg og ulike transport- og reiseaktiviteter knyttet til dem. De nye handels- og mobilitetsmønstrene varierer geografisk og sosialt - på tvers av byer og land og ulike varetyper og kundegrupper.
Vi snakker ikke lenger om et enkelt skifte fra butikk til netthandel - eller om en ny fordeling mellom transportmidler. Det er hele organiseringen av ulike kombinerte transporttjenester for personer og varer som nå er i endring.
Dette paradigmeskiftet med mange alternative parallelle kanaler for varehandel betegnes som omnikanal. I lys av dette systemet finner man at:
- Store sentraliserte lagre erstattes av et fleksibelt nettverk av mikrolagre
- Mikrolagre og butikker blir stadig viktigere for utlevering nettbestilte varer
- Varene leveres i større grad direkte hjem til kunden, noe som betyr transporter med mindre volum og med høyere frekvens enn i større standardiserte varestrømmer
Tidligere forskning har avdekket at netthandel reduserer persontransport, men øker varetransporten. Kritiske faktorer for utviklingen framover vil særlig være leveringsmåter og lokalisering, digital kompetanse og variasjonen på tvers av både geografi, varetyper og forbrukergrupper. Kunnskap om disse mobilitetsendringene er avgjørende for å tilrettelegge transport- og mobilitetsløsninger i tråd med overordnete politiske mål om god framkommelighet, reduserte utslipp og null-vekst i bilbruk i byområdene.
