Du er her

Bilen registrerer kjøreatferden din

De fleste moderne biler har elektroniske systemer som lagrer en mengde data om fart, bremsing og annen kjøreatferd. Tre av fem personer i Norge kjenner ikke til dette, viser en rapport fra Transportøkonomisk institutt.

Undersøkelsen har studert hvordan personvernet kan trues når informasjonsteknologi i stadig økende grad tas i bruk i trafikksikkerhetstiltak, samt aksept i befolkningen for å ta i bruk slik teknologi.

Tre ulike systemer er undersøkt: Automatisk fartskontroll over en viss strekning (streknings-ATK ), automatisk fartstilpasning (ISA) og atferdsregistrator (EDR). Alle disse systemene har det til felles at de kan samle inn data om kjøreatferden din for et kortere eller lengre tidsrom.

Atferdsregistrator
I moderne biler styres de fleste av bilens funksjoner elektronisk, og de er utstyrt med egne diagnoseverktøy som kan hente ut data om de ulike komponentenes funksjonsmåte i forbindelse med reparasjoner og service. Hvilke data som bilprodusentene henter ut, og kan hente ut, varierer og er i dag noe uklart, men det er uansett klart at dette kan ha store personvernimplikasjoner.

Atferdsdata som fart, bruk av instrumenter, bilbelter, mv registreres ofte uten at dette blir opplyst overfor bileieren. Slike data er også interessante for politiet eller Statens havarikommisjon for transport ved etterforsking av ulykker, og det eksisterer firmaer som er spesialister på å hente ut slik informasjon.

Atferdsregistrator ”Event data recorder” (EDR) er en ”sort boks” som registrerer en rekke data rett før, under og etter en ulykke. Det danske forsikringsselskapet ALKA har en ordning der man får 40 prosent billigere forsikringspremie dersom man har en slik ”sort boks” installert.

Fokuset på ”event data recorder” i Europa og Norden er imidlertid liten sammenlignet med USA hvor slike data aktivt brukes i forbindelse med oppklaring av ulykker og skyldfordeling.

Streknings-ATK
Streknings-ATK har også implikasjoner for personvernet ved at systemet fotograferer alle biler og førere for å kontrollere kjøretøyenes gjennomsnittsfart over en strekning. Dersom fartsgrensen er overholdt, blir alle opplysninger fra de to registreringspunktene slettet. Ved for høy fart sendes bilde av bil og fører til et baksystem (vegvesen/politi) for videre oppfølging.

Systemet er under utprøving på tre strekninger i Norge. I Sverige har tiltaket vært diskutert, men myndighetene har konkludert med at man ikke vil sette det i verk av hensyn til personvern og rettssikkerhet.

Automatisk fartstilpasning (ISA)
Automatisk fartstilpasning (ISA) kan utformes som såkalt støttende systemer som varsler føreren dersom fartsgrensen overstiges, eller som gjør det umulig å overskride fartsgrensen. Dersom det kun baseres på informasjon fra GPS samt digitalt veikart med fartsgrenser, eller fra intelligente skilt som kommuniserer med kjøretøyene, vil det knapt kunne sies å ha personvernimplikasjoner.

Dersom systemet logger posisjoner, bevegelser og fart, er situasjonen en annen. I forbindelse med innføringen av slike systemer i tjenestebilene til det svenske Trafikverket og Statens vegvesen i Norge logges data over fartsoverskridelser. Men dette gjøres på gruppenivå og over lengre perioder slik at det ikke skal være mulig å identifisere enkeltpersoner.

Positiv holdning
Undersøkelsen viser at bileiere både i Norge, Sverige og Danmark er overveiende positive til innføring av både streknings-ATK og systemer for automatisk fartstilpasning som varsler bilføreren om de kjører for fort. Jo større forståelsen er for at fart er en risikofaktor, desto større er aksepten for slike fartsregulerende tiltak.

Bileierne er mest skeptiske til atferdsregistratorer som i dag er lite kjent. Tre av fem har ikke hørt om dette, noe som innebærer at de færreste er klar over at slike systemer er installert i de fleste nyere bilmodeller.
Adferdsregistrator er det tiltaket som i alle tre land oppfattes å gi størst inngrep i personvernet. Bileiere bør derfor i større grad få informasjon om dette og tilgang til de data som registreres.

Rapport:
Personvern og ITS-baserte trafikksikkerhetstiltak. En studie av streknings-ATK, automatisk fartstilpasning (ISA) og atferdsregistrator (EDR). TØI-rapport 1097/2010. Forfattere: Torkel Bjørnskau, Terje Assum, Louise Eriksson, Robert Hrelja, Jonna Nyberg
 

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger