Dette kommer frem i boken Det norske samfunn, der ledende samfunnsforskere belyser utviklingen på sentrale områder og gir en vurdering av utfordringene landet står overfor. TØI-forsker Susanne T. Dale Nordbakke har, sammen med Merethe Dotterud Leiren fra Cicero, vurdert utviklingene i persontransporten - både daglige og lengre reiser - og organiseringen av transportsektoren i lys av økt miljøfokus i samferdselspolitikken. I sitt kapittel stiller de spørsmålet: Blir transporten mer miljøvennlig?
Positive holdninger, men lite handling
Det er kun i de store byene og blant yngre aldersgrupper man ser en endring i adferd i mer miljøvennlig retning. Selv om det har vært en positiv holdningsendring i miljøspørsmål, og at befolkningen i større grad aksepterer restriksjoner på bilbruk enn på 90-tallet, gir holdningsendringer lite utslag på hvordan vi faktisk reiser - utover at flere skaffer seg elbil. At folk i liten grad handler i tråd med sine verdier og holdninger er et typisk eksempel på et sosialt dilemma: Egeninteresse blir førende, selv om dette valget gir negative konsekvenser for andre som påvirkes av valget. For eksempel kan man selv spare tid på å kjøre bil til arbeid, selv om det betyr klimautslipp, kø og veislitasje. Ulike årsaker til sosiale dilemma drøftes i kapittelet.
Økende teknologioptimisme
Teknologioptimismen er økende og langt flere er enige i at ny teknologi vil løse fremtidens miljøproblemer enn tidligere. Det er først og fremst renere motorteknologi som har bidratt til mer miljøvennlig persontransport, men potensielt kan ny teknologi bidra til reisemiddelbytte fra bil til mer miljøvennlige alternativer bli viktig på lengre sikt. Det kan være snakk om selvkjørende kjøretøy og Mobility as a service-tjenester (MaaS). MaaS-konseptet består i å kombinere eksisterende transporttjenester, for eksempel kollektivtransport kombinert med sykkel, samkjøring, gange, etc. Ny teknologi kan også bidra til å erstatte reiser, som under koronapandemien, med økt bruk av hjemmekontor og digitale konferanser.
Mindre klimaskepsis, men behov for en rettferdig omstilling
Befolkningen har fått en ny vitenskapelig forståelse av klimaproblemet. Flere tror på forskerne, som har varslet om klimakrisen i 50 år. Mindre klimaskepsis gir økt handlingsrom, men opinionen kan også endre seg. Dersom klimatiltakene oppleves som urettferdige kan protester oppstå. «Gule vester» og opposisjonen mot bomringer i Norge er eksempler på det. Slike protester kan stoppe eller begrense miljø- og klimatiltak, og er et tydelig signal om at klimapolitikken er nødt til å være sosial for å lykkes. I kapittelet hevder forfatterne at dette er et hensyn man tar mer på alvor i dag, da diskusjonen innenfor klimapolitikk ikke lenger kun handler om å kutte utslipp og å omstille seg. Klimapolitikken bør inkludere en rettferdig og bærekraftig omstilling der man beregner hvem som blir tapere og vinnere av ulik klimapolitikk innenfor samferdsel, og hvordan hindre at noen faller utenfor.
Samferdselssektoren er preget av målkonflikter
Gjennomgangen viser også at fragmenteringen i sektoren byr på styringsutfordringer på ulike nivåer og på tvers av ulike nivåer. Behovet for å koordinere ansvarsområder har ført til forskjellige samarbeidskonstellasjoner som kan gi muligheter. Samtidig er samferdselssektoren preget av målkonflikter, som for eksempel at veiutbygging som skal gi mest mulig effektiv transport er lite miljøvennlig ved at det beslaglegger arealer og øker kapasiteten for privatbilisme.
Vil du vite mer?
Kapittelet eller hele boken kan du bestille her.
Referanse: Merethe Dotterud Leiren og Susanne Nordbakke 2022. Kapittel 11. Miljøvennlig persontransport: reiseadferd, holdninger og politikkutforming i I. Frøens og L. Kjølsrud 2022: «Det norske samfunn» bind 1. Gyldendal, Oslo.