Du er her

Foreldrekjøring til fritidsaktiviteter er hovedsakelig bilbasert

Foresatte kjører over to mil til og fra idrettsaktiviteter for barna sine hver uke. Det utgjør nesten 11 tonn CO2-utslipp totalt i Bærum kommune per uke.

Det er like mye CO2 som en vanlig person slipper ut i løpet av et år, og kjøring til kamper og turneringer er ikke inkludert.

Det viser en ny TØI-rapport som har studert bilbruk og kjøring av barn til fritidsaktiviteter i Bærum kommune. Den omfattende studien består av intervjuer og spørreundersøkelser blant foreldre til barn i alderen 6-12 år og representanter fra idretts­lag i Bærum kommune.

7 av 10 reiser gjøres med bil

Barn i alderen 6-12 år deltar i snitt på idrettsaktiviteter tre ganger i uken. Rundt 70 prosent av reisene til slike aktiviteter blir gjennomført med bil, hovedsakelig av barnets egne foreldre. Totalt utgjør kjøring til organisert idrett 20,5 km per person i løpet av en uke, og det er beregnet til 10,77 tonn CO2-utslipp i uken totalt i Bærum kommune.

Foreldrekjøringen øker med alder. Det skyldes at de yngste barna (6-7 år) oftere går til fots eller benytter organisert transport gjennom idrettslag enn de eldre barna (8-12 år), og at de yngstes aktiviteter er lokalisert nærmere hjemmet.

Barns idrettsaktiviteter og foreldrekjøring styrer mye av hverdagslivet hos barnefamilier. Mange foreldre opplever utfordringer med å få hverdags­logistikken til å gå opp på grunn av mye kjøring. Derfor er mange positive til tiltak som kan redusere foreldre­kjøringen.

Hva hindrer miljøvennlig transport?

Likevel gjøres 70 prosent av reisene med bil. Hvor trykker skoen? Rapporten peker på en rekke barrierer for at barn skal gå, sykle eller ta kollektivtransport fremfor å kjøres i bil til sine idrettsaktiviteter:

  • Avstand fra hjemmet til stedet der idrettsaktiviteten er lokalisert
  • Gange, sykling og kollektivtransport tar lengre tid enn å kjøre i en hektisk hverdag
  • Frakt av (tungt) utstyr, for eksempel til hockey eller alpint, tungvint uten bil
  • Opplevd utrygghet på grunn av manglende infrastruktur (trafikksikkerhet)

Kollektivtilbudet i Bærum er i større grad tilpasset arbeidsreiser inn til Oslo enn lokale reiser, og er i liten grad tilpasset barns behov:

  • Mange mangler et godt kollektivtilbud nær der de bor
  • Treningsfasiliteter er ofte lokalisert langt fra kollektivholdeplasser
  • Kollektivtransporten oppleves ofte for komplisert for barn, spesielt de reisene som innebærer bytter
  • Usikkerhet knyttet til mulige forsinkelser og evt. innstillinger av kollektivtransport

Det er også sterke drivkrefter for å bruke bil, og med flere biler tilgjengelig, desto mer kjøring. I tillegg kjører mange foreldre barna sine til aktivi­teter fordi de ønsker å tilbringe tid med barnet i bilen og være til stede på treningene. Og trenere vil ha foreldre til stedet på treninger for å hjelpe til. Forklaringene er med andre ord sammensatte.

Dyre tiltak virker

Forskerne testet ut tre tiltak for redusert foreldrekjøring: En holdningskampanje for økt sykling, relokalisering av idrettsaktiviteter fra andre lokasjoner til SFO/skole og skibuss. Kun skibussen, en bussordning til og fra langrennstrening - der foreldre også kunne sitte på, reduserte foreldrekjøring. Relokaliseringstiltaket hadde kun en delvis effekt fordi SFO-treningene i regi av idrettslagene for mange ble et ekstra treningstilbud og ikke nødvendigvis erstattet treninger på ettermiddager/kveld. Sykkelkampanjen reduserte foreldrekjøring med rundt 10 prosent i løpet av den måneden kampanjen foregitt.

Tiltakene som har størst effekt er også er dyre å gjennomføre. SFO-treningen har blitt finansiert med 150 000,- kr til hvert av idrettslagene som har deltatt, mens skibuss-tiltaket er finansiert med 200 000,- kr per sesong. Begge tiltakene har fått finansiering gjennom forskningsprosjektet, så deltakerne har ikke behøvd å betale for å delta. Dersom en avgift blir innført er ikke foreldrene i studien interessert i å betale for å benytte disse tilbudene. Slike tiltak er dermed avhengige av ekstern finansiering for å bli gjennomført.

Aktivitetstransport og samkjøring kan redusere bilbruk

Aktivitetstransport organisert via idrettslaget og samkjøring initiert av foreldrene selv var allerede tiltak som ble brukt for å redusere foreldrekjøring i Bærum. Forholdsvis få benytter dette som erstatning for foreldrekjøring.

Det er først og fremst de yngre barna (6-8 år) som benytter aktivitetstransport, gjerne fra skole/SFO til trening. De fleste foreldrene er fornøyde, og opplever blant annet mindre stress i hverdagen når de slipper å dra tidlig fra jobb for å kjøre til trening - og det oppleves tryggere og mer sosialt enn ordinær rutebuss. Men det er kostbart og kan virke sosialt ekskluderende dersom tilbudet ikke er betydelig subsidiert av kommunen. 43 prosent sier de ville sluttet helt å kjøre helt hvis de fikk tilbud om aktivitetstransport.

43 prosent benytter samkjøring av og til, men kun en av fem «samkjører» på fast basis for hele eller deler av sesongen. Resten planlegger samkjøring mer ad hoc. Foresatte opplever at samkjøring krever for mye planlegging (noe som gjør det lettere bare å bruke egen bil) og man kjenner ikke de andre foreldrene godt nok. Noen foreldre ønsker at samkjøring i større grad organiseres av idrettslagene.

Rapporten er finansiert av Regionale Forskningsfond Viken.

Rapport: Kjørestopp - tiltak for å redusere foreldrekjøring til idrettsaktiviteter. TØI-rapport 1990/2023. Forfattere: Susanne T. Dale Nordbakke og Erik Bjørnson Lunke

Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger