Dårligere tilgjengelighet til arbeidsmarkedet på mindre steder

Det kommer frem i en ny TØI-rapport der forskere har innhentet kunnskap om sammenhengen mellom sosial bærekraft, tilgjengelighet og mobilitet på mindre steder.

I studien har man benyttet data fra den nasjonale reisevaneunder­søk­elsen (RVU) og Viken og Oslo fylker som caseområde. Basert på hvor langt pendlere er villige til å reise har forskerne beregnet hvor mange arbeidsplasser som er tilgjengelige.

- Tilgangen til potensielle arbeidsplasser er betydelig høyere dersom man bruker bil enn med kollektivtransport, forklarer forsker Erik Bjørnson Lunke.

Tilgjengelighet til arbeidsplasser har størst betydning for reisemåte

Forskerne har videre studert befolkningens reisekjeder. Det gir innsikt i hvordan folks mulighet til å bytte ut bilen varierer med det daglige reisebehovet. Resultatene viser at det er forskjellen i reisetid mellom bil og kollektivtransport, samt ventetid og parkeringsbegrensninger som har mest å si for valg av transportmiddel.

- Vi kan beregne hvordan en forbedring av kollektiv­tilbudet vil kunne påvirke kollektivandelen, og hvordan effekten varierer geografisk. Resultat­ene av estimeringen viser at reduksjon i reise og ventetiden, samt parker­ingsbegrensning (på arbeidsplassen), vil øke kollektivtilbudets konkurranse­kraft, sier Lunke.

Sosiale forskjeller på mobilitet mellom sosiale grupper

Tilgangen på transportressurser, transportmiddelbruk og reiseaktivitet varierer mellom ulike sosiale grupper på mindre steder.

På mindre steder bruker mange bil i det daglige, men reiser mindre enn de som bor i mer sentrale deler av regionen. Befolkningssammensetningen på mindre steder er ganske ulik den i storbyene. For eksempel er innvandrerandelen lavere og variasjonen i sosial gruppe større på mindre steder. I de mest sentrale delene av Viken har over tre fjerdedeler av de yrkesaktive høyere utdanning, mens i mindre sentrale områder har under halvparten utdanning utover grunnskole. Fleksible arbeidstider er også mindre utbredt her.

- Studien vår viser at det er en fare for at befolkningen på mindre steder opplever transportfattigdom, altså dårligere muligheter for deltakelse i samfunnet på grunn av manglende tilgjengelighet og muligheter for mobilitet, mener Erik Bjørnson Lunke.

Rapport: Sosial bærekraft og mobilitet - En studie av sosiale og geografiske forskjeller i Viken og Oslo. TØI-rapport 1915-2022. Forfattere: Erik Bjørnson Lunke, Øystein Engebretsen, Frants Gundersen, Susanne Nordbakke

Bilde: Rutetabell fra brakar.no rute 420 Geilo - Kongsberg