Det kommer fram i en ny TØI-rapport. Tidligere studier har vist at antallet arbeidstakere med lange arbeidsreiser vokser i omfang. En beslutning om å flytte kan lede til et behov for langpendling over kortere eller lengre perioder, men langpendling kan også gjøre flytting overflødig.
For bofaste langpendlere, det vil si de som ikke har flyttet, er det kvaliteten ved bostedet og det sosiale miljøet som veier tyngst. Betydningen av sted og miljø øker jo lengre tid en benytter til pendling, mens de arbeidsrelaterte motivene avtar i styrke.
For de som har flyttet inn i en langpendlingssituasjon, er det familierelaterte årsaker som veier tyngst. Langpendling betyr i denne sammenheng at arbeidsreisen tar mer enn en time hver vei.
I løpet av perioden 1999-2006 er det de med lavere utdannelse som har fått mest innsparing i tid benyttet til arbeidsreiser, mens de med høyere utdannelse generelt har fått lengre reise til arbeidet. Langpendling som følge av en flytting ser derfor ut til å bli en mobilitetsstrategi som blir mer vanlig for høyt utdannede.
Resultatene som presenteres i rapporten er i hovedsak basert på flyttemotivundersøkelsen fra 2008 gjennomført av NIBR og SSB (Sørlie, Aure and Langset 2012).
Rapport:
Langpendling fremfor flytting? Langpendling som en mobilitetsstrategi i norske husholdninger 1999-2006. TØI rapport 1274/2013. Forfattere: T. Julsrud og B. Langset
Du er her
- > Reisevaner og mobilitet
- > Venner og familie viktigste grunn til langpendling
Venner og familie viktigste grunn til langpendling
Sosiale og familiære bånd har størst betydning for at mange velger å langpendle framfor å bo nærmere arbeidsstedet.
