Du er her

Godt transporttilbud viktig for eldres velferd

Nær 70 prosent av de eldre mener et godt transporttilbud er sentralt for livskvaliteten. Men TT-ordningen er relativt dårlig kjent, og et flertall av de som har TT-kort, synes ikke at det dekker reisebehovet.

Mange eldre møter problemer når de skal ta seg fram, enten det er til fots eller med kollektivtransport. Under halvparten mellom 80 og 84 år kjenner til ordningen med transporttjeneste (TT-transport). Illustrasjonsfoto: Harald Aas

Dette vise en ny rapport fra TØI om eldres mobilitet og velferd.

Ikke alle eldre har mulighet til å kjøre bil, og kollektivtransport er ofte ikke et alternativ. Holdeplassen kan være for langt unna, og er man ikke sikret sitteplass, er det mange eldre som ikke tar sjansen på å reise kollektivt.

Med en økende gruppe av eldre i samfunnet er det viktig å legge til rette transporttilbudet for dem. Dette bidrar til at flere eldre kan være selvhjulpne og bo lenger i eget hjem, og dermed til bedre velferd og livskvalitet.

Transport viktig for eldres velferd

Nær 70 prosent av de eldre mener det er sentralt for deres livskvalitet å vite at de kan få transport eller komme seg ut når man trenger det. En reduksjon i transportmulighetene betyr et ”psykologisk alderstillegg”. Svært få eldre liker dessuten tanken på å være avhengige av andre for å få transport, og de ønsker ikke å være til byrde for familie og venner. Det er bedre med et offentlig tilbud.

TT-tilbudet dårlig kjent

Under halvparten av eldre mellom 80 og 84 år kjenner til ordningen med transporttjeneste (TT-transport) som kommunene tilbyr. 18 prosent i denne aldersgruppen sier de benytter seg av TT-ordningen i dag, mens hele 29 prosent opplyser for eksempel at de har helsemessige problemer som gjør det vanskelig for dem å benytte kollektivtransport. Det er derfor grunn til å tro at det er et betydelig underforbuk av denne tjenesten.

TT-ordningen er best kjent og mest brukt i de største byene. Andelen som kjenner til TT-tjenesten, og som bruker tilbudet, øker med økende alder. Flertallet av de som har TT-kort, synes imidlertid ikke at det dekker reisebehovet deres.

Tilpasser bilkjøringen etter ferdighetene

Eldre kjører stadig mer bil og tilgang til egen transport oppleves som et stort velferdsgode. Bilkjøringen tilpasses i betydelig grad til egne ferdigheter. De eldste kjører gjerne i områder hvor de er kjent, kjører lite når det er mørkt eller glatt, og helst når det er lite trafikk. Den begrensede bilkjøringen betyr mye for praktiske gjøremål og livskvalitet.

Ulik begrunnelse for å slutte

Menn beholder førerkortet i gjennomsnitt tre år lengre enn kvinner. Gjennomsnittlig alder for innlevert/ikke fornyet førerkort er 76,5 år for kvinner og 79,5 år for menn.

Spissformulert kan man si at menn lar være å fornye førerkortet etter råd fra legen, kvinner fordi de føler seg usikre i trafikken. Kvinner kompenserer også mer enn menn for manglende ferdigheter. De kjører sjeldnere til sentrumsområdene, forsøker å unngå trafikktette områder, mørkekjøring og kjøring på glatt føre i mye større utstrekning enn hva menn gjør.

Menn opplever ved innlevering av førerkortet i større grad enn kvinner et savn av den mestringsopplevelsen de opplevde ved å kjøre bil. Det er mer typisk for kvinner enn for menn at de føler en lettelse ved å slippe usikkerheten forbundet ved bilkjøringen.

Rapport:
Eldres mobilitet og velferd – utvikling, reisebehov og tiltak. TØI rapport 1179/2011. Forfattere: Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke, Liva Vågane, Lena Levin, Anu Sirén, Pål Ulleberg
 

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

 

HR-excellence in research

 

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger