Dette fremkommer i en ny rapport. Forskere har undersøkt hvilke barrierer personer med psykiske funksjonsnedsettelser har i forbindelser med reiser og hvilke tiltak som kan gjøre det enklere for dem å reise. En tilsvarende kartlegging har aldri tidligere gjort i Norge.
Trengsel og folkemengder, mangel på informasjon, manglende tilgang på offentlig transport i distriktene, ventetid – særlig ved reiser med flere ledd, økonomiske barrierer og manglende forståelse fra personell er noen av hovedbarrierene forskerne har kartlagt.
Toget oppleves av de fleste informantene som et bedre alternativ enn andre transportmidler grunnet økt komfort med mindre trengsel og bedre informasjon.
Bilen som transportmiddel trekkes fram av flere av informantene som svært viktig for at de skal kunne reise på lik linje med andre. Tilgangen på HC-kort ble trukket frem som en nødvendighet for noen.
Sanntidssystemer trekkes fram som et tiltak som har bedret situasjonen for en del av informantene, men dette er ikke tilgjengelig i alle deler av landet.
Dagens forståelse av universell utforming tar i stor grad kun hensyn til personer med fysiske funksjonsnedsettelser, noe vi har funnet igjen i offentlige dokumenter, den politiske debatten, forskning og tilrettelegging fra offentlige instanser.
