At barn og unge skal kunne ferdes trygt alene i sitt nærmiljø forutsetter god infrastruktur og trygge ferdselsveier. I Barnas transportplan i Nasjonal transportplan 2022-2033 (BTP) er det fastsatt mål om å «gjøre det enklere, tryggere og mer attraktivt å bevege seg til fots eller på sykkel, til og fra fritidsaktiviteter, skole eller daglige gjøremål».
I en ny TØI-studie, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, har forskere undersøkt eksisterende tiltak som kan gi barn økt egenstyrt mobilitet og aktivitet, og hvilke hindringer som eksisterer. Rapporten gir også innspill til mulige nye tiltak, som blant annet bygger på barns egne erfaringer.
Trafikksikkerhet bedre ivaretatt enn sikring av arealer til lek og aktivitet
Mange kommuner har gjort mye for å bedre infrastrukturen og sikre ferdselsveiene for barn og unge. Flere barn går og sykler, færre kjøres - og foresatte føler seg tryggere når barna ferdes ute alene. Tiltakene bidrar til færre ulykker, mindre lokal forurensning og legger til rette for gode vaner for framtiden. At flere går og sykler er også positivt for folkehelsen.
I over halvparten av kommunene stilles det i reguleringsplanene krav til lokalisering, størrelse og beliggenhet for utendørs oppholdssteder og grøntarealer for barn og unge. De fleste kommuner har også iverksatt tiltak for å sikre at det finnes steder barn og unge liker og har behov for, ved å oppgradere eller lage nye lekeplasser, opparbeide friområder, badeplasser, akebakker og lignende.
Manglende finansiering, kompetanse og kapasitet er bremseklosser
Resultatene fra kartleggingen avdekker flere utfordringer og barrierer som hindrer kommunene i å gjennomføre planlagte tiltak, blant annet dårlig kommuneøkonomi, manglende kapasitet og manglende kompetanse i kommunen. I mindre sentrale kommuner opplever man flere hindringer mot å iverksette planlagte tiltak enn det sentrale kommuner gjør.
Sterke nasjonale og regionale myndigheter som prioriterer nasjonale og regionale hensyn framfor lokale, er også en utfordring. Gjennomfartstrafikk prioriteres ofte framfor tilrettelegging for myke trafikanter, eller at man prioriterer vekst på bekostning av arealer for barns frie utfoldelse.
Manglende kapasitet og kompetanse er ofte et problem.
Flere tiltak bør på plass
Studien anbefaler en rekke tiltak som kan styrke barns egenstyrte mobilitet:
- Utvide bruken av Hjertesoner og tenke trafikksikkerhet ved alle kommunale prosjekter som innebærer graving
- Prioritere myke trafikanter fremfor biltrafikk ved hjelp av strengere fartsgrenser og bompengebetaling eller veiprising for riksveier som belaster lokalmiljøet
- Tilrettelegge for barns sykling gjennom muligheter for å låne sykler og å tilby lokal sykkelreparasjon og arealer for sykkeltrening
- Velge mer attraktive lokasjoner og utforming av lekeplasser og andre uteområder tilpasset skolebarn på veien til skolen
- Bedre det offentlige transporttilbudet både med utforming, hyppigere avganger, skolebusskort som kan brukes på fritiden og rimeligere billettpriser, etablere en dør-til-dør mobilitetstjeneste (á la «rosa busser). mm.
- Inkludere og prioritere tiltak som sikrer egenstyrt aktivitet og arealer til dette i kommunale områdeplaner samt gjennom ved kompetanseutvikling, bemanning og finansiering
- Utarbeide egne barnedeler (Barne-RVU) i de nasjonale reisevaneundersøkelsene (RVU) og utvide satsingen på egne barnestudier som kan supplere Barne-RVU, som for eksempel Barnetråkk som gir data om barns målpunkter og ferdselsveier.
