logo

Søk

Du er her

Mr. Traffic Safety disputerer for sin fjerde doktorgrad

Rune Elvik ved TØI har publisert 128 vitenskapelige artikler og var redaktør av den første Trafikksikkerhetshåndboken. 14. desember disputerte han for sin fjerde doktorgrad.

Rune Elvik under disputasen ved NTNU i Trondheim. Foto: Vibeke Nenseth

Invitasjon til prøveforelesning og disputas

Avhandlingen tar for seg forskning og verdsetting av liv og helse med utgangspunkt i den ungarske filosofen Imre Lakatos’ teori om vitenskapelige forskningsprogrammer. Elvik har brukt teorien til å rekonstruere historien til forskning om økonomisk verdsetting av trafikksikkerhet, også kjent som verdsetting av liv og helse eller beregning av ulykkeskostnader.

Den moderne tilnærmingsmåten til verdsetting av liv og helse begynte omkring 1970. Elvik redegjør for utviklingen, og avhandlingen konkluderer blant annet med at verdsetting av liv og helse som et forskningsprogram slik det ble lansert for snart 50 år siden, har kommet til veis ende.

Ikke mange har fire doktorgrader - les reportasje om Rune i Universitetsavisa

Imre Lakatos (1922-1974) var en ungarsk født filsosof som i 1956 flyktet til Storbritannia og arbeidet ved London School of Economics mellom 1960 og 1974. Han utviklet sin teori om vitenskapelige forskningsprogrammer som et grunnlag for det han kalte rasjonell rekonstruksjon av vitenskapshistorien, nærmere bestemt en historisk beskrivelse av forskningen som et sett av rasjonelle valg forskerne gjorde på grunnlag av faginterne normer.

Den moderne tilnærmingsmåten til verdsetting av liv og helse begynte omkring 1970. Da tok ledende økonomer til orde for at man skulle verdsette liv og helse ved å undersøke hvor mye folk er villige til å betale for å få redusert risikoen for å dø eller pådra seg helseskader. Forskning med sikte på å finne betalingsvilligheten for redusert risiko for å dø kom for alvor i gang omkring 1980. Siden er det gjort et stort antall undersøkelser.

Verdien av en lavere risiko for å dø blir i disse undersøkelsene angitt som «verdien av et statistisk liv», det vil si verdien av en nedgang som statistisk sett tilsvarer at man unngår ett dødsfall. Det finnes nå godt over tusen anslag på verdien av et statistisk liv basert på forskning utført over hele verden. Forskningen viser at verdien av et statistisk liv varierer enormt, fra noen få tusen kroner til mer enn en milliard. Ingen har klart å gi en fullgod forklaring på denne kolossale variasjonen.

Etter hvert er teorigrunnlaget for forskningen reformulert, slik at man ikke lenger nødvendigvis betrakter det store spriket i verdier som et problem. Man har gitt opp å prøve å finne en bestemt verdi av et statistisk liv. Noen forskere tar endog til orde for at verdien bør variere mellom mennesker, for eksempel på grunnlag av inntekt. Det vil i praksis bety at man verdsetter rike menneskers liv høyere enn fattige menneskers liv.

Avhandlingen konkluderer på denne bakgrunn med at verdsetting av liv og helse som et forskningsprogram, slik det ble lansert rundt 1970, har kommet til veis ende. Behovet for verdsetting er imidlertid fortsatt til stede, i det minste dersom man ønsker å bruke midler til livredning på den mest effektive måten. Nye tilnærmingsmåter til verdsetting av liv og helse bør derfor utprøves.

Les også intervju med Elvik i SAMFERDSEL

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

Logo CIENS