Sårbare grupper og deres særskilte behov må tas hensyn til når kommuner planlegger kriseberedskap. Alder, helse og sosioøkonomisk status er faktorer som påvirker folks sårbarhet i krisetider. Det er dessuten ikke nødvendigvis gitt på forhånd hvem som er sårbare i ulike kriser. Dette må vurderes opp mot type kriser i kommunenes beredskapsplanlegging. Analyser av samspillet mellom personlig situasjon og ulike kriser er viktig for å sikre god beredskap for alle.
Det viser en ny TØI-rapport som har studert hvordan man best kan styrke samfunnets resiliens blant de mest sårbare gruppene i møte med katastrofer.
Uventede kriser som kvikkleireraset i Gjerdrum eller uværet Hans krever at lokale beredskapsplaner- og ressurser er på plass. Men å planlegge for potensielle kriser som ennå ikke har skjedd, og som mest sannsynlig ikke vil skje, er utfordrende i kommuner med fra før knappe ressurser.
I studien denne rapporten bygger på har forskere samlet informasjon og erfaringer fra representanter for kommuner som har opplevd katastrofer, offentlige beredskapsmyndigheter, forskningsmiljøer og respondenter fra spørreundersøkelser blant sårbare grupper.
For å bedre beskytte de mest sårbare blant oss i tider med krise ble det utarbeidet tolv tiltak:
- Rådspørre "lokale mellomledd" (sosialarbeidere, frivillige organisasjoner etc.) om hvem som vil være spesielt sårbare i ulike kriser
- Gi langsiktig økonomisk finansiering til lokale frivillige organisasjoner
- Etablere kanaler for samarbeid og kommunikasjon med frivillige organisasjoner
- Gi ekstra finansiering til sosiale tjenester og frivillige organisasjoner under en krise
- Kartlegge uformelle nettverk i lokalmiljøet
- Tilby opplæring til sivilbefolkningen
- Skreddersy kommunikasjonsstrategier sammen med representanter for målgruppene
- Utvikle strategier for å redusere spredningen av falsk og skadelig informasjon
- Utvikle en strategi for sosiale medier, og bruke sosiale medier for å bygge tillit hos, og ha jevnlig kontakt med, befolkningsgrupper som kan være sårbare i kriser
- Bruke sosiale medier for toveiskommunikasjon
- Utvikle retningslinjer for bruk av sosiale medier ved kommunikasjon under kriser
- Jevnlig evaluere og revidere strategier for bruk av sosiale medier i kriser
Rapporten er del av EU-prosjektene Builders og Spread og er finansiert av Forskningsrådet.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
