Det viser en ny studie som har undersøkt hvorvidt fire fylkeskommuner har etablert levende systemer for trafikksikkerhetsstyring etter regionreformen i 2020.
- Studien viser at sikkerhetskultur er grunnleggende i fylkeskommunens arbeid med trafikksikkerhet, og at sikkerhetskulturen varierer i de studerte fylkeskommunene. I en tidligere studie gjennomført i de samme fylkeskommunene fant vi også at de strukturelle endringene i forbindelse med regionreformen også har ført til innovasjoner og læring, sier forskningsleder Tor-Olav Nævestad.
Betydelig variasjon mellom fylkene
Forskerne har gjennom intervjuer og spørreundersøkelser studert hvordan de som jobber med trafikksikkerhet i fylkeskommunene legger premissene for trafikksikkerhet i eget fylke. Resultatene viser betydelig variasjon i hvorvidt fylkeskommunene har fått etablert levende systemer for trafikksikkerhetsstyring. Det påvirkes særlig av sikkerhetskulturen i fylkeskommunene og i hvilken grad respondentene mener at omorganiseringen i forbindelse med regionreformen har krevd mye tid og energi.
- Regionreformen var mer krevende for noen av fylkeskommunene. Dette påvirket trafikksikkerhetsarbeidet, men i ulik grad i de forskjellige fylkeskommunene. Det er derfor viktig å studere hvorfor noen klarte seg bedre enn andre, slik at man kan lære til fremtidige omorganiseringer, sier Nævestad.
Studien viser at sikkerhetskultur er en viktig faktor som forklarer hvorfor noen klarte seg bedre, og at sikkerhetskulturen varierer blant de studerte fylkeskommunene. Det er stor variasjon i fokus på trafikksikkerhet blant fylkeskommunenes øverste ledelse og blant ansatte i de studerte fylkeskommunene.
- De organisatoriske endringene har krevd mye tid, energi og ressurser, og mange opplevde at organisasjonen først var «satt» etter omtrent halvannet år. Disse forholdene var ekstra krevende i de to fylkeskommunene som skulle oppsplittes igjen i 2024, forklarer Nævestad.
Større behov for koordinering og samordning
Det innebar ytterligere organisatoriske endringer, og hadde en påvirkning på trafikksikkerhetsarbeidet, men i varierende grad i de ulike fylkeskommunene.
Rapporten legger også opp til en prinsipiell diskusjon omkring hva de helhetlige endringene som regionreformen innebærer betyr for styringen av trafikksikkerhet i Norge. Med regionreformen og avviklingen av felles vegadministrasjon gikk man fra én stor aktør på trafikksikkerhetsfeltet i Norge (Statens vegvesen) til en stor og flere små. Antall ansatte i Statens vegvesen ble nesten halvert samtidig som fylkeskommunene overtok ansvaret for fylkesvegene. Disse endringene endret det institusjonelle landskapet for styring av trafikksikkerhet i Norge på en måte som øker behovet for koordinering og samordning. Samtidig viser studien betydelig variasjon mht. om fylkeskommunene har fått på plass levende systemer for trafikksikkerhetsstyring tre år etter regionreformen. Det er viktig å følge opp denne utviklingen i årene fremover.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
