Flere systemer kan imidlertid også ha uheldige effekter for sikkerheten. Dette er hovedkonklusjonen i en TØI-rapport som har sett på hvilke førerstøttesystemer som er i bruk i dag, hvilken utbredelse de har og hvilken effekt de har på ulykkene.
Noen uheldige effekter for sikkerheten
Det er noen førerstøttesystemer som kan ha uheldige virkninger på føreratferd. Blant annet kan førerne ha overdreven tillit til systemene og bli mer uoppmerksomme eller koble seg helt ut fra bilkjøringen. Systemene kan også i seg selv være distraherende. Slike effekter kan forventes å være større jo mer førere blir avlastet fra grunnleggende kjøreoppgaver, som å holde fart og sideplassering.
Den samlede effekten av at stadig flere biler har mer avanserte førerstøttesystemer vil derfor trolig være mindre enn man kunne forvente ut fra hvordan de enkelte systemene virker, heter det i rapporten.
De fleste førerstøttesystemer reduserer ulykker
Det mest utbredte førerstøttesystemet er elektronisk stabilitetskontroll (ESC), som ble obligatorisk i alle personbiler fra 2014. Det reduserer risikoen for at fører skal miste kontrollen over bilen, og det er funnet store ulykkesreduksjoner for biler med ESC.
Automatisk nødbrems (Automatic Emergency Brake, AEB) finnes allerede i svært mange personbiler. Systemet bremser bilen dersom det oppstår fare for kollisjon. Dette har vært påbudt i tunge kjøretøy siden 2015.
Det finnes en rekke andre systemer som er i bruk og som kan forventes å få en økt utbredelse i årene som kommer: Adaptive Cruise Control (ACC), feltskiftevarsler (Lane Departure Warning, LDW), blindsonevarsler og ryggekamera/parkeringsassistent.
Fra 2024 vil en del systemer bli obligatorisk i alle nye personbiler, dette gjelder bl.a. automatisk nødbrems (AEB), intelligent fartstilpasning (Intelligent Speed Adaptation, ISA), ryggekamera/parkeringsassistent og trøtthets/distraksjonsvarsling. De siste to blir også påbudt på andre enn personbiler. En fullstendig liste finnes i rapporten.
Systemene kan også skape falsk trygghet
En litteraturgjennomgang viser at de fleste systemene bidrar til å redusere ulykkene. Men i enkelte tilfeller kan effekten være lavere enn forventet, eller i verste fall negativ. Dette kan være tilfelle dersom føreren stoler for mye på systemene og retter oppmerksomheten mot andre ting og i mindre grad følger med på trafikken. Slike effekter har man blant annet funnet ved bruk av feltskiftevarsler og Adaptive Cruise Control. Man har også sett at bruk av ryggekamera på lastebiler har hatt en negativ effekt, sannsynligvis fordi sjåførene stoler for mye på systemet og blir mindre forsiktige.
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Statens vegvesen. En del av resultatene er også publisert i Trafikksikkerhetshåndboken som oppsummerer hvilken effekt ulike trafikksikkerhetstiltak har på ulykkene.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
