I en ny TØI-rapport laget på oppdrag fra NHO Luftfart har forskere ved TØI utviklet et brukervennlig modellverktøy PACER (Policies for Aviation Carbon Emission Reductions) som kan beregne effektene av politiske tiltak for billettpriser, passasjertall og CO2-utslipp for norske innenriks- og utenriksruter frem mot 2030. I tillegg beregner modellen konsekvensene for statsbudsjettet og kostnader for de reisende og luftfartsselskapene.
PACER-modellens egenskaper illustreres med seks ulike scenarier med innblanding av bærekraftig flydrivstoff (SAF) med og uten tilskudd til dette, økt CO2-avgift og økte passasjeravgifter. De konkrete resultatene avhenger av forventninger til priser på fossilt og bærekraftig drivstoff i framtiden. Likevel kan man trekke noen klare konklusjoner fra scenario-analyser med modellen:
- SAF-innblanding er nødvendig for å oppnå markante CO2-utslippskutt fra luftfarten i 2030. 30 prosent innblanding av SAF vil avhengig av merprisen kunne gi 5 – 10 prosent dyrere billettpriser.
- Passasjeravgiften gir insitament til å reise mindre, men har liten reell effekt på CO2-utslippet. Skal passasjeravgift ha en betydelig effekt på utslipp må man heve den til et politisk urealistisk høyt nivå. Men inntekten myndighetene får som følge av et avgiftspålegg kan brukes til å finansiere merkostnadene til bærekraftig drivstoff.
- CO2-avgiften kan bare legges på innenriksruter og har derfor meget begrenset innvirkning på CO2 -utslippet fra utenriksluftfarten. Ruter til utlandet forventes også i 2030 å stå for mer enn halvparten av utslippet.
SAF forventes også i fremtiden å være betraktelig dyrere enn fossilt drivstoff, og ett krav om SAF-innblanding vil derfor påføre luftfartsselskapene vesentlig høyere drivstoffkostnader. Dette vil gi risiko for karbonlekkasje gjennom insentiver til å tanke i utlandet og ved at ruter direkte fra norske lufthavner til utlandet stiller dårligere i konkurransen med reiser via våre naboland. Dersom staten tar regningen betyr det en utgift på ca. 2,5 mrd. kroner i 2030, og svarer noenlunde til statens samlede inntekter fra passasjer- og CO2-avgiften. Men beløpet vil bli høyere, hvis ikke den framtidige SAF-prisen faller som forutsatt. Reguleringen og finansieringen kan designes på forskjellige måter, som gir forskjellig byrdefordeling på passasjerer, luftfartsselskaper og staten. Dette vil avhenge av politiske valg.
PACER-modellen beregner disse konsekvensene basert på data om antall avganger, setetilbud, CO2-utslipp og estimerte billettpriser for hver av de rundt 500 flyrutene internt i Norge og fra Norge til andre land. Med antakelser om framtidig pris på SAF i forhold til fossilt drivstoff beregnes konsekvensene av klimatiltak for kostnadsøkninger for billettprisene på de enkelte rutene. For hver rute beregnes passasjerendringene ut fra priselastisiteter som avhenger av om det er innenlands, europeiske eller interkontinentale ruter.
Det grønne skiftet er en voldsom utfordring for luftfarten. Å oppnå markante reduksjoner i drivhuspåvirkningen fra norsk luftfart vil innebære omfattende investeringer i klimavennlige løsninger. Skal norsk luftfart gå i front i denne omstillingen og samtidig gjenreise seg fra pandemien kreves politiske tiltak som er gjennomtenkte og forutsigbare for bransjen. Modellen er ment som et brukervennlig verktøy for politikere og beslutningstakere, og kan få en viktig betydning i veien mot en mer bærekraftig luftfart.
