Det politiske regnestykket avgjør, ikke det faglige beslutningsgrunnlaget, og mange prosjekter blir videreført selv om utredningene viser at de er samfunnsøkonomisk ulønnsomme.
Det kommer frem i en ny rapport der TØI-forskere har intervjuet 20 topp-politikere med erfaring fra storting og regjering, særlig fra de to forrige stortingsperiodene, om hvordan det faglige beslutningsgrunnlaget blir brukt av beslutningstakerne.
Svarene gir unik innsikt i hvordan utredningsregimet oppleves av beslutningstakerne.
Statlige prosjekter som koster en milliard eller mer må utredes innenfor Statens prosjektmodell for å sikre at politikerne velger den beste løsningen på det problemet de ønsker å løse, at prosjektet har god kostnadskontroll og at det blir gjennomført på en effektiv måte. Beslutningsgrunnlaget blir kvalitetssikret av uavhengige konsulenter og dokumentert i rapporter som følger en fastlagt mal. Dette er bestemt av politikerne selv, og denne rapporten undersøker i hvilken grad beslutningsgrunnlaget brukes når vedtak fattes.
Rapportene leses og forstås i svært ulik grad
Resultatene viser at utredningene blir lest i svært ulik grad. Noen politikere i regjeringsapparatet leser dem grundig, for eksempel statssekretærer som har spesielt ansvar for investeringssaker. De fleste stortingspolitikerne i utvalget vårt leser vanligvis derimot kun sammendrag, men støtter seg til andre med kompetanse. Dette kan forklares med at de har begrenset med tid. Forståelsen av rapportene varierer mye. Politikerne har generelt høy tiltro til det faglige grunnlaget og byråkratene og konsulentene som utarbeider det, og de opplever at utredningene virker disiplinerende og gir bedre beslutninger og prosjekter.
Andre hensyn enn det faglige grunnlaget er avgjørende for politiske beslutninger
Samtidig er politikerne tydelige på at det er andre hensyn enn det faglige grunnlaget som er avgjørende for de politiske beslutningene, særlig i transportsektoren. For eksempel blir mange prosjekter videreført trass i at utredningene viser at de er samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Noen opplever at beslutningen om valg av konsept i realiteten allerede er tatt på et tidlig tidspunkt, og at utredningene dermed blir «et pliktløp».
Utsikter til store kostnadsøkninger kan likevel føre til at noen prosjekter blir stoppet, nedskalert eller utsatt. I andre sektorer som utdannings- og justissektorene virker samfunnsøkonomisk nytte å ha mer å si.
En tendens er også at utredningene blir brukt til å støtte opp om synspunktene politikerne og andre interessenter allerede har.
«Det er det politiske regnestykket som avgjør», sier en av politikerne som er intervjuet i rapporten.
Utredningene kan gjøres mer relevante
Et bedre faglig beslutningsgrunnlag kan hjelpe politikerne å ta gode beslutninger. Forbedringer i de samfunnsøkonomiske analysene, for eksempel ved å sette en pris på naturverdier, eller bedre formidling av resultatene slik at politikerne ser hvilke hensyn som inngår i regnestykkene er tiltak som kan være aktuelle.
Samtidig er det mye som tyder på at utfordringene med manglende bruk av beslutningsgrunnlaget ikke bare handler om innholdet i utredningene, men hvordan beslutningsprosessen foregår, med preg av fragmentert ansvar at ulike grupper innenfor de forskjellige sektorene kjemper om de samme budsjettene.
Rapporten er en del av et forskningsprosjekt for Concept-programmet ved NTNU.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
Foto: Stortinget/Flickr.com
