Det viser beregninger som Transportøkonomisk institutt har gjort på oppdrag fra NHO Luftfart.
Den nasjonale luftfartsstrategien Bærekraftig og sikker luftfart fra 27. januar 2023, skisserer hvordan klimagassutslippene fra luftfarten kan reduseres. I tillegg til fortsatt deltakelse i EUs kvotehandelssystem (ETS), skal CO2-avgiften for ikke-kvotepliktig luftfart innenlands økes til 2 000 kroner per tonn CO2 (2020-kroner) i 2030. Det representerer en om lag dobling i forhold til dagens pris på 952 kroner per tonn. I tillegg kommer en økt innblanding av bærekraftig flydrivstoff (SAF) fra 0,5 prosent til 6,0 prosent. Det antas at dette også vil skje i resten av Europa.
Beregningene fra TØI viser at billettprisene innenlands som en følge av disse tiltakene vil øke med anslagsvis 4,1 prosent, hvis prisen på SAF i 2030 blir tre ganger så høy som prisen på fossil drivstoff. Dette påvirker etterspørselen og gir en total reduksjon av passasjertallene på om lag 3,0 prosent og CO2-utslippet vil reduseres med om lag 8,7 prosent gjennom tilsvarende færre avganger og lavere utslipp per liter drivstoff. Da CO2-avgiften bare pålegges innenriksruter, gir den ikke overraskende stort sett bare CO2-reduksjon på disse rutene.
Totalt sett (både innland og utland) er CO2-utslippene beregnet til å gå ned med nesten 7,5 prosent som en følge av tiltakene. Størsteparten av dette (drøy 6 prosent) skyldes innblanding av SAF og bare 1 prosent den økte CO2-avgiften. Beregningen bygger på den såkalte PACER-modellen, som TØI tidligere har utviklet for den norske luftfartsbransjen.
Tabellen over viser virkninger av økt innblanding av SAF fra 0,5 prosent i Norge til 6,0 prosent i flydrivstoff i hele Europa, samt økt CO2-avgift innenlands til 2 000 NOK per tonn CO2 inklusiv ETS kvotepris.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
