Du er her

Klimagasskuttene i veitransport kommer ikke av seg selv

En videreføring av dagens virkemiddelbruk vil trolig ikke være nok til å nå et mål om 50 prosents klimagasskutt i veitransporten i 2030 sammenliknet med 2005.

Selv dersom vi forsterker dagens incentiver og beholder momsfritaket, beregnes elbilenes markedsandel å bli «bare» 71 prosent i 2025 og 80 prosent i 2030.

Da har man forutsatt at vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybrider avskaffes fra og med 2022, at CO2-komponenten i engangsavgiften økes med 10 prosent hvert år 2023-2030 for alle biler med typegodkjent utslipp over 87 gCO2/km, og at CO2-avgiften trappes opp til ca. 2000 kr per tonn i 2030. I tillegg kommer veibruksavgiften, på rundt 1500 kr per tonn CO2. Dette scenariet kalles Tiltaksbanen og er illustrert i Figur 1.

Figur 1: Nye personbiler registrert 2010–2050, ifølge tiltaksbanen med momsfritak for elbiler.

I dette scenariet er det nok å øke innblandingen av bioetanol og biodiesel til 32 prosent, fra dagens 15,5 prosent, for at klimagassutslippene i veitransport, slik de beregnes, skal synke med 50 prosent fra 2005 til 2030. Regnet i liter er det nok å øke biodrivstoffbruken med 40 prosent sammenliknet med salget i 2019.

Men dersom en ikke forsterker elbilinsentivene, kan det bli nødvendig å øke biodrivstoffandelen til 42 prosent, dersom en skal nå målet om 50 prosent klimagasskutt. Det innebærer mer enn dobbelt så mange liter biodrivstoff som i 2019.

Enda mer biodrivstoff må til dersom momsfritaket for elbiler avvikles. Innføring av moms på elbiler vil føre til at elbilsalget i 2030 blir 30–40 prosent lavere enn det vil bli med fortsatt momsfritak.

Energiforbruket i veitransport kommer til å avta, til tross for at trafikken øker. I beste fall synker energiforbruket med rundt 50 prosent fra 2019 til 2050, i verste fall med snaut 20 prosent. Energibesparelsen kommer fordi elbilen er mer energieffektiv enn eksosbilen.

Men strømforbruket vil øke. I 2050 beregnes strømforbruket i veitransporten til mellom 7 og 11 terawattimer (TWh) per år, avhengig av hvor raskt kjøretøyparken elektrifiseres. I Tiltaksbanen beregnes hydrogenforbruket i 2050 å bli ca. 4 TWh, når en regner inn energitapet ved elektrolyse av vann. Til sammen vil kjøretøyene da legge beslag på en mengde elektrisitet som svarer til ca. 10 prosent av Norges nåværende vannkraftproduksjon.

Rapport: Forsering eller hvileskjær? Om utsiktene til klimagasskutt i veitransporten. TØI-rapport 1846/2021. Forfattere: Lasse Fridstrøm og Vegard Østli

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger