En elektrifisering av personbilparken i tråd med myndighetenes planer vil kun kreve 3,6 prosent av strømforbruket i 2030 og i liten grad påvirke strømprisene.
Dette kommer fram av modellberegninger gjennomført av Transportøkonomisk institutt og Frischsenteret. I en fersk rapport har de modellert en rekke scenarioer:
Et scenario tar for seg målsettingene i nasjonalbudsjettet for 2019. Her forutsettes det at 75 prosent av alle nye personbiler i 2030 er batterielektriske, mens de resterende 25 % skal være ladbare hybrider. En slik elektrifisering vil altså ikke kreve mer enn 3,6 prosent av strømforbruket her i landet, og i svært liten grad påvirke strømprisene i 2030.
Et mer dramatisk scenario tar utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2018-2029. Her beskrives enda mer dramatiske endringer i bilparken. Kravet er at praktisk talt alle personbiler skal være nullutslippsbiler fra og med 2025. På toppen av dette inkluderer scenarioet at EU strammer inn klimapolitikken slik at den samsvarer med Paris-avtalen. Denne forutsetningen vil resultere i høyere priser på CO2-kvoter og høyere strømpriser. Vi kaller dette NTP-EU-scenarioet. Men elbil-ladingen vil i dette senarioet kun utgjøre et gjennomsnitt på 4,2 prosent av strømforbruket og i seg selv vil ikke dette bidra til ytterligere prisøkninger av nevneverdig størrelse.
I prosjektet er det også gjort en «stresstest» hvor man har modellert en periode med kaldt og tørt vintervær i 2030. Her antas det at markedene har tilpasset seg den langsiktige likevekten i NTP-EU-scenarioet, men så kommer et kortsiktig sjokk hvor det er 20 prosent mindre tilsig i vannmagasinene og 6 TWh økt vinteretterspørsel fra oppvarming. I tillegg er forbruk per kilometer for elbilene i snitt ca. 50 prosent høyere på kalde vinterdager enn det er om sommeren.
Resultatet er en prisøkning på 6-7 prosent i det norske kraftmarkedet som i all hovedsak skyldes bortfall av ca. 25 TWh vannkraft og en økning av oppvarmingsetterspørselen på 6 TWh. Økningen i ladebehovet for elbiler på grunn av kalde vinterdager utgjør kun 0,8 TWh i denne modellkjøringen.
De tre hovedscenariene har alle jevn lading over døgnet. I praksis er det i dag høyest elbilladning om kvelden, mens det er mest ledig kapasitet om natten.
Beregningene viser at konsentrert lading på vinterkvelder sammenlignet med jevn lading over døgnet, vil gi 11,5 prosent høyere strømpriser gjennom kveldstimene
Studien viser at det norske kraftmarkedet som helhet i hovedsak er robust overfor de utfordringene som norsk elbillading innebærer. Det er tilstrekkelig kapasitet i norsk kraftproduksjon, internasjonal transmisjon og transmisjon mellom norske prisområder til at etterspørselen etter strøm til lading kan tilfredsstilles uten store prisvirkninger.
I prosjektet er et brukt en rekke ulike modeller: BIG-modellen (som gir framskrivninger av bilparken), persontransportmodellene RTM og NTM og energimarkedsmodellen LIBEMOD.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd samt finansiering fra næringsliv og forvaltning; EnergiNorge, Statkraft Energi AS, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen Vegdirektoratet, Ringeriks-Kraft AS.
