Dette kommer frem i en ny TØI-rapport der man gjennomgår avgiftsvirkemidlene i veisektoren og summerer og oversetter disse til et sett karbonpriser.
Så å si alle bilavgiftene i Norge er CO2-differensierte. Det vil si at null- og lavutslippskjøretøy betaler mindre avgift enn kjøretøy med høye utslipp. De viktigste CO2-graderte avgiftene på personbiler er engangsavgiften, momsen, drivstoffavgiften, bompengene og den såkalte trafikkforsikringsavgiften. Til sammen utgjør disse avgiftene mer enn 12.000 kr per tonn CO2-utslipp fra personbiler. Det er 40 ganger høyere enn kvoteprisen i EU. For varebiler er den tilsvarende CO2-prisen over 5.000 kr per tonn, og for tunge lastebiler minst 2.000 kr per tonn.
Drivstoffavgiften er sammensatt av en «veibruksavgift» og en «CO2-avgift», men for kjøperne av drivstoff har det liten betydning hva de ulike delene kalles. Det er summen av veibruksavgiften og CO2-avgiften som har betydning for drivstoffsalget og CO2-utslippet. Hele drivstoffavgiften virker således som en avgift på klimagassutslipp.
Den såkalte CO2-avgiften på drivstoff utgjør bare en liten del av den CO2-prisen veitrafikantene står overfor: 4-5 prosent for personbiler, rundt 10 prosent for varebiler og rundt 25 prosent for tunge lastebiler.
Fig. 1. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i EU og i Norge 2001–2019, ifølge typegodkjenningen.
Den høye CO2-prisen som er innebygd i det norske bilavgiftssystemet er hovedgrunnen til at vi har verdens overlegent største elbilandel og Europas uten sammenlikning bratteste nedgang i utslippene fra nye biler (Fig. 1).
De relativt sett lavere prisene på CO2-utslipp fra varebiler og lastebiler forklarer samtidig hvorfor elektrifiseringen går vesentlig tregere innenfor disse kjøretøysegmentene.
Med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 vil karbonprisen for personbiler ha gått ned med ca. 2.000 kr per tonn CO2 fra 2019 til 2021.
Prosjektet er finansiert av sekretariatet for Nasjonal transportplan (NTP 2022-2033) og Norges forsknbingsråd,
Rapport: Prisen på CO2-utslipp i veitrafikken. TØI-rapport 1794/2020. Forfatter: Lasse Fridstrøm
