I flere europeiske byer har man testet samleterminaler som har gitt reduksjon i kjørte kilometer, antall turer, utslipp, støy og arealbeslag.
I Stavanger og Drammen gjorde man forsøk på å prøve ut ordningen i perioden 2016 til 2019, men barrierene ble for store og man lykkes ikke.
I en ny TØI-rapport har forskere utarbeidet hypoteser om barrierer og drivere, og identifisert årsaker til hvorfor prosjektet ikke var levedyktig:
- Usikkerhet om inntjeningspotensialet og etterspørsel etter samleterminaltjenester. En samleterminal for sentrum finnes ikke i Norge per i dag og man har dermed ikke et sammenligningsgrunnlag.
- Manglende forankring av forretningsmodellen hos aktuelle tjenesteleverandører
- Konkurranse i logistikkbransjen: Etablerte logistikkaktører har tilsynelatende lite insentiv for at en samleterminal skal etableres
- Usikkerhet om i hvilken grad samleterminaler vil bidra til reduserte utslipp og bedre byliv i sentrum. Det forutsettes et visst varevolum levert til samleterminalen i stedet for direkte til den enkelte varemottaker
- Usikkerhet knyttet til kommunens rolle og virkemiddelbruk
- Mangel på felles problemforståelse, hensikt og mål
- Tilgang til relevant kompetanse og kunnskap
- Mangel på forutsigbar og jevn ressurstilgang
En felles problemforståelse, hensikt og mål, og tilgang til relevant kompetanse og kunnskap, samt forutsigbar og jevn ressurstilgang, vil kunne bidra til å fremme etableringen av samleterminaler.
Prosjektet er finansiert av Statens vegvesens Bylogistikkprogram.
