Under Koronapandemien fra januar til september 2021 skulle over 350 kommuner rulle ut koronavaksine til innbyggerne, under krevende forhold og i tråd med nasjonale kriterier og mål. Felles mål for utrullingen av vaksinen var å vaksinere så mange som mulig, så fort som mulig, i tråd med nasjonale prioriteringer og kriterier, og samtidig opprettholde tilliten til befolkningen.
I en ny TØI-rapport har forskere analysert prosessen og intervjuet personer med sentrale roller i sju norske kommuner og to bydeler. Det er ukjent i hvilken grad funnene er representativt for alle kommuner i Norge. Målet har vært å identifisere utfordringer ved utrulling av vaksiner under en pandemi i et utvalg av kommuner, slik at vi kan lære om hvordan beredskapen kan optimaliseres for framtidige pandemier.
Utfordringer ved utrulling av vaksiner
Rapporten viser hvordan begrensninger satt av nasjonale myndigheter og rådgivere kunne skape krav, målkritiske dilemmaer og utfordrende avgjørelser for personer i sentrale roller i kommunen. Områder der kommunene ble satt overfor vanskelige beslutninger var særlig uttrekking av doser fra hetteglass, prioritering av pasienter og håndtering av endringer i anbefalte doseintervaller. Noen av disse utfordringene kunne vært lettet hvis helsemyndigheter og -rådgivere hadde en prosess for å sikre at kriteriene og prosedyrene de anbefalte stemte med de ulike strategiene kommunene måtte benytte for å oppnå mål i praksis.
Flere forbedringspunkter for fremtidig beredskap
Dersom nasjonale myndigheter og vaksineprodusenter hadde samarbeidet om en standard veiledning hadde det trolig ført til økt felles bevissthet blant lokale myndigheter om hvor mange doser ulike kommuner med ulike ressurser og betingelser kunne få ut fra hetteglassene. Bedre samarbeid med og mellom kommunene om hvordan prioritere pasienter og helsearbeidere i utfordrende situasjoner, kunne bidratt til å opprettholde offentlighetens opplevelse av at vaksinefordelingen var rettferdig fordelt. Færre hyppige endringer til anbefalte doseintervaller ville også ha bidratt til å unngå uheldige situasjoner som kunne redusert befolkningens tillit til den offentlige utrullingen av vaksiner. Utvikling av generiske, men fleksible, datasystemer kunne bidratt til mer effektiv innkalling og koordinering av pasienter og vaksineleveringer.
Kognitiv systemteknikk
Metoden forskerne benyttet kalles Kognitiv systemteknikk og brukes ofte for å studere hvordan støtte mennesker som må tilpasse seg i møte med reelle, komplekse situasjoner, for å oppnå kritiske mål. Forskerne gjorde en dokumentgjennomgang og dybdeintervjuer med 14 personer som tok kritiske avgjørelser om utrulling av vaksiner på kommunenivå.
