Det viser en ny TØI-rapport hvor forskere har undersøkt hvordan varelevering med automatiserte kjøretøy i byer kan se ut i fremtiden, og hvordan de kan bidra til å nå viktige mål for logistikkaktører.
Mange fordeler med automatiserte kjøretøy i varelevering
Bruk av høyt automatiserte kjøretøy i varelevering er en spennende utvikling som kan gi mange gevinster. Kjøretøyene man her refererer til er kjøretøy for bakkegående varelevering i by, som for eksempel fortausroboter, følgeroboter, kjøretøy for bruk på lavhastighetsvei og kjøretøy for bruk på høyhastighetsvei. For logistikkaktører kan automatiserte kjøretøy bidra til økt effektivitet, trafikksikkerhet, sosialt ansvar, miljøvennlig varelevering og varelevering som er praktisk for kundene. Disse kjøretøyene kan også hjelpe logistikkaktøren til å løse utfordringer knyttet til tilgang til varemottakene, økende kundeforventninger, sjåførmangel og høye sjåførkostnader.
For samfunnet kan bruk av automatiserte kjøretøy for varelevering i by bidra til økt effektivitet, redusert energibruk, økt kapasitet på veinettet, enklere nedprioritering av bil i byområder, økt universell utforming og bedre arbeidsforhold.
Få aktuelle bruksområder i dag
Begrensinger i kjøretøyteknologi, begrenset automatisering av omkringliggende systemer (lasting, lossing, lading, kobling til terminaler, tilgang til terminal eller varemottak) og begrensninger knyttet til fjernstyring (datahastighet, standardisering, kompetanse) betyr at automatiserte kjøretøy i dag kun kan benyttes på relativt enkle bruksområder og kan kun opereres under visse betingelser (lys- og værforhold osv.). I tillegg må mennesker være tilgjengelige og samarbeide med kjøretøyets start- og endepunkt.
Generelt vil det være behov for tilstedeværelse av mennesker i systemet for varelevering en lang tid fremover. Forskerne finner også at bruk av automatiserte kjøretøy i varelevering til kunder vil kreve ekstra oppgaver eller omorganisering hos kunden—både for B2C og B2B levering. Fortsatt aksept for teknologi avhenger av at produkter og tjenester som er tilpasset bruk av automatiserte kjøretøy utvikles før de tas i bruk, og omorganisering og teknologisk kompetanse hos logistikkaktøren er nødvendig.
Det offentliges rolle viktig
De mest sannsynlige bruksområdene vil være levering av mindre varer på lav hastighet med fortausroboter, transport langs ukompliserte strekninger fra terminal til terminal og bruk av følgeroboter for å øke sjåførens kapasitet. Luftdroner for levering ut fra byterminaler over ubefolkede områder er også et sannsynlig bruksområde.
Statens vegvesen (og andre offentlige aktører) kan spille en viktig rolle i å sikre at implementering av teknologien skjer i tråd med gitte samfunnsmål. Man bør unngå å legge veien åpen for private aktører som ikke primært setter samfunnsmål først. Rapporten skisserer åtte områder Statens vegvesen kan lede an. For eksempel peker forskerne på at samfunnsverdien av å bruke automatiserte kjøretøy i varelevering må tydeliggjøres. Det samme gjelder fortsatt samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og private aktører om «bynær» fysisk infrastruktur og konsepter for varelevering (byhub osv.) som tilrettelegger for bruk av lettere elektriske kjøretøy i varelevering—og dermed automatiserte kjøretøy i varelevering. Videre bør det være et nært samarbeid med private aktører for å enkelt og kostnadseffektivt tilrettelegge infrastrukturen for automatiserte kjøretøy i varelevering. En helhetlig tilnærming til eventuell modifisering av utformingsregler for vei- og gateutforming, som inkluderer behovene til automatiserte kjøretøy, er avgjørende.
Rapporten, som er en del av prosjektet «AUTOBY: Automatisert varelevering i by», er finansiert av Statens vegvesen. Studien inkluderer observasjoner av Posten Brings test av en fortausrobot for sisteleddsdistribusjon på Aker Brygge i Oslo.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
