 |
| Foto: Karin Fossheim |
En bylogistikkplan kan være et virkemiddel for å gi varetransporter i byer økt fokus, flere ressurser og styrket kompetanse. En slik plan utformes ofte med vesentlig aktørmedvirkning, noe som øker planens legitimitet og relevans.
Før man kan utvikle bylogistikkplaner i norsk kontekst er det nødvendig å etablere et felles kunnskapsgrunnlag for bylogistikk på tvers av aktørene. Det har nå forskere ved TØI gjort i en ny rapport.
I rapporten introduseres definisjoner og avgrensning av bylogistikk, og det gjøres rede for ulike tiltak som kan øke effektiviteten og redusere miljøulempene. Faggrunnlaget gir private aktører informasjon om offentlige planprosesser og mulighetene for innspill, mens offentlige aktører kan få økt forståelse av bylogistikk og presenteres for alternativer for samhandling og medvirkning.
Rapporten er ment som hjelp til samtlige aktører som er opptatt av bylogistikk. Aktørinvolvering og samarbeid mellom, eller internt i kommunene er viktig for å spre kunnskap og erfaring med varetransport. Eierskap og kunnskap i offentlig sektor om varelevering i by bidrar til bredere intern forankring og grunnlag for koordinering.
Rapporten er skrevet som en del av NORSULP-prosjektet (Sustainable Urban Logistics Plans in Norway): Prosjektet har som hovedmål å lage veiledning til utarbeidelser og etablering av bylogistikkplaner i norske kommuner. Rapporten er finansiert av Forskningsrådet og Statens vegvesen Vegdirektoratet.
