Du er her

Sosiale bærekraftmål viktig i areal- og transportplanleggingen

Fortetting kan bidra til å redusere transportomfanget i byene, men forutsetter areal- og transportplanlegging der folk, trivsel og grøntområder tas med i beregningen.

Urbanisering og økt bruk av fortetting for å redusere CO2-utslipp har medført nye utfordringer hva gjelder sosiale bærekraftmål. Tre nye artikler på Tiltakskatalog for transport og miljø beskriver hvilke planer og kriterier som bør ligge til grunn når man skal utvikle gode byer og mindre steder.

Fortetting kan bidra til å redusere areal- og transportbehovet i byene, men kan også slå skjevt ut når utbyggere kan bruke miljøargumenter til å presse utyttelsen av arealer mer enn det både fagfolk og beboere setter pris på. For å oppnå sosialt bærekraftige bomiljøer der hverdagens gjøremål kan utføres uten bruk av bil må man sikre noen grunnleggende kvaliteter, blant annet konkrete krav til felles utearealer og til barn og unges oppvekstmiljø, boligtyper og solforhold. Fortetting bør bygge på område-planer der ulike gruppers behov sees i sammenheng, de berørte blir hørt og de som mister arealer kompenseres.

En overordnet grønnstrukturplanlegging bør også inkluderes når byer utvikles. Bevaring og utvikling av grønnstrukturen bidrar til å sikre en rekke verdier og funksjoner som har en betydning for sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Det kan være områder for fri lek og rekreasjon med verdifullt naturmangfold og som tåler konsekvenser av klimaendringene, som for eksempel økte vannmengder. Slike områder går lett tapt når det blir kamp om arealene. Verdifulle områder i grønnstrukturen må derfor identifiseres som underlag for overordnet grønnstrukturplanlegging. Slik planlegging gir nødvendige rammer for kommunal styring av by- og tettstedsutvikling der målet er å fortette innenfor eksisterende tettstedsgrenser.

Fortetting er ikke bare et byfenomen. For å nå klima- og nullvekstmål må mindre steder med. Et nytt tiltak ser på hvordan fortetting, lokalisering av arbeidsplasser, service/tjenester, tilgang til bil/parkering/kollektivtrafikk og individuelle faktorer virker inn på reisevaner og transportomfang i områder med ulik størrelse/tetthet. Ut fra dette kan det være smartere å fokusere på nettverkstilgjengelighet for kollektivtrafikken enn på fortetting, både i forbindelse med og som erstatning for endringer i bystruktur. Tiltak for tilgjengelighet vil dessuten gi effekter langt raskere enn endringer i bystruktur.

Du kan lese artiklene i sin helhet på tiltak.no

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Viser fra 51 til 60 av totalt 64 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

 

HR-excellence in research

 

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger